Nicolay Heinrich «Nic» Knudtzon

Dr. Nic Knudtzon demonstrerer en bildetelefon ved Televerkets forskningsinstitutt i 1989. 

Nic Knudtzon av Televerket. Begrenset gjenbruk

TF, Kjeller  
Kilde:  TF årsrapport 1992

Televerket. Begrenset gjenbruk

Nicolay Heinrich «Nic» Knudtzon var en norsk telepioner, sivilingeniør og mangeårig direktør for Televerkets forskningsinstitutt. Hans omfattende virke i forskning og utvikling innen telekommunikasjon skapte resultater med langtrekkende virkninger både i Norge og internasjonalt.

Knudtzon ble utdannet som svakstrømsingeniør fra NTH i 1947 med fremragende resultater (han ble belønnet med innstilling, det vil si innberetning, til Kongen), og ble straks ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Bergen. Han fikk i 1948 et opphold ved USAs teknologiske høyborg MIT, i Research Laboratory of Electronics. Både her og ved senere USA-besøk fikk han anledning til å treffe, blant annet fra Bell Laboratories, legendariske fagfolk som Norbert Wiener (kybernetikk), Stephen O. Rice (støyanalyse), Hendrik W. Bode (tilbakekoplinger), Claude E. Shannon (informasjonsteori) og Harry Nyquist (signal- og støyteori). Da William Shockley besøkte MIT 6. mai 1949 viste han frem en av de første transistorene som var utviklet ved Bell Laboratories – en opplevelse som gjorde at Knudtzon senere ble en av pådriverne for innføringen av den nye teknologien i Norge.

Tilbake ved FFI arbeidet Nic Knudtzon i en gruppe rundt Helmer Dahl med utvikling av den nye radiolinjeteknologien. FFI fikk i 1954 åpnet landets første radiolinje med 24 telefonkanaler mellom Oslo og Bergen, utviklet av instituttet selv. Datidens konservative Telegrafverket ville den gang ikke vite noe av radiolinjesamband, som i dag er blitt et sentralt sambandsmiddel i telenettet. Innsatsen hos FFI ledet til industriell utvikling og produksjon av radiolinje- og satellittutstyr hos nåværende Nera ASA.

NATO besluttet i 1955 å opprette SHAPE Technical Center (STC) i Den Haag i Nederland. Nic Knudtzon ble sjef for kommunikasjonsdivisjonen, en stilling han hadde helt frem til 1968, og fikk da nær kontakt med militær teleutvikling i NATO-landene, særlig USA. Han fullførte også sin doktorgrad innenfor signalteori ved den tekniske høgskolen i Delft

Divisjonen ved STC sto blant annet for å fremskaffe avanserte og sikrede radio- og radiolinjesystemer for NATO. Han var helt fra begynnelsen sentral fagkyndig person i planlegging og bygging av den vitale troposcatter radiokjeden ACE High fra Øst-Tyrkia til Nord-Norge («NATO's tripwire»). Med stasjonsavstander langt utenfor synsvidde, gjerne 400 kilometer eller mer, ble radiostrålene reflektert i troposfæren og mottatt i kjempestore parabolantenner (diameter 22 meter), hvoretter parallelle signaler, med flere bærefrekvenser, ble kombinert og brukersignalet silt ut fra støyen.

Nic Knudtzon var i 1967 ideell kandidat som sjef for det nye Televerkets forskningsinstitutt (TF) som det var vedtatt skulle opprettes. Få år senere ble han utviklingsdirektør i toppledelsen til det nyorganiserte Teledirektoratet, og TF inngikk her i den nye utviklingsavdelingen. I løpet av 25 år bygget han opp TF som landets dominerende teleforskningsmiljø. Han og TF spilte i 1980- og 1990-årene en avgjørende rolle i omformingen av det gamle Televerket til et nytt Telenor, rangert som en av verdens ledende teleoperatører ut fra teknologi, priser og tjenester.

Hans medarbeidere fikk virke sentralt i de nasjonale og internasjonale utviklingsvirksomhetene for mobilnettverk, satellittsystemer, datanett og digitalisering av telefonnettet, fiberoptiske telekabelsystemer, datamaskinassistert planlegging og driftskontroll, mikroelektronikk og nye telebaserte brukertjenester. Sentralt for ham sto langtidsplanlegging og effektivt samarbeid med leverandørindustri og andre FoU-institusjoner.

Som dyktig og innflytelsesrik fagmann og leder hadde han en lang rekke verv, både nasjonalt og internasjonalt. Han bidro i 1980–1988 sentralt i de offentlige utredningene hos «Teleutvalget» (Televerkets fremtidige virksomhet), «Grensesnittutvalget» (teknisk grense for telemonopolet) og «VØT-utvalget» (monopolbegrensning for verdiøkende tjenester). Nic Knudtzon var i tillegg et aktivt medlem i Samarbeidskomiteen for NTH, Riksbibliotekrådet, Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF), og Rådet for elektronikklaboratoriet ved NTH (ELAB).

Internasjonalt har han vært norsk representant i hovedkomiteene CCIR og CCITT innenfor Den internasjonale teleunionen (ITU), samt post- og teleorganisasjonen CEPT (nå ETSI) innenfor EU, spesielt for fagområdene datatransmisjon og satellittkommunikasjon. Han bidro til etableringen i Heidelberg av planleggingsorganet EURESCOM for de offentlige teleoperatørene i Europa, der han var med i det første styret. Som foredragsholder var han flittig benyttet innenfor fagmiljøet og i andre interesserte kretser.

Nic Knudtzons karriere foregikk i et tidsrom med en fantastisk elektronisk utvikling; fra elektromekaniske releer og vakuumrør til digitale transistorer og mikroelektroniske kretser; fra dataoverføringer via teleks med 50 bit/s til fiberoptiske systemer med bitrate på tusenvis av gigabit/s; fra bordkalkulatorer til PC og nettbrett og fra enkle telefonnett med papirisolerte kabler og manuelle sentraler til et globalt Internett med formidling av TV og fjernsyntelefon. Han så tidlig hva som ville komme og formådde hele veien å formidle sine analytiske visjoner på praktisk vis som støtte og oppmuntring til innsats hos sine medarbeidere.

  • John Peter Collett og Bjørn Ole Helsing Lossius. Visjon, forskning, virkelighet - TF 25 år, Televerkets Forskningsinstitutt, 1993
  • Lars Thue. Norsk telekommunikasjonshistorie, bind 3 - Nye forbindelser (1970-2005), Gyldendal fakta, 2006

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.