Datakommunikasjon, fjernoverføring av informasjon i digital form mellom datamaskiner eller mellom brukerutstyr og datamaskin. For at kommunikasjonen mellom ulike digitale systemer skal fungere, benyttes protokoller som definerer regler for hvordan kommunikasjonen skal foregå. Se også OSI, digital transmisjon, ADSL og digitalt telenett.

Enkleste form for datakommunikasjon var mellom en fjernskriver hos brukeren og et sentralt databehandlingsanlegg (EDB-sentral). Overføringen skjedde langsomt tegn etter tegn, med start og stopp markert for hvert tegn. Hurtigere overføring skjedde mellom hullkortterminaler/papirskrivere og EDB-sentral ved at data var samlet og sent i grupper (blokker). Kontrollinformasjon medfulgte for å kunne oppdage forstyrrelser og feil under overføringen, samt å kunne kvittere eller be om gjentatt overføring.

Spredningen etter hvert av mange mindre datamaskiner krevde mer avanserte protokoller for å styre overføringene. I første omgang ble disse utviklet på ulikt vis i systemene til de enkelte utstyrsleverandørene, men etter hvert økte behovet for å kunne kommunisere gjennom datanett til alternative EDB-sentraler, ofte i ulike land og med forskjellige leverandørers utstyr. Det ble da nødvendig å opprette internasjonale standarder for datakommunikasjon, slik som X.25 og X.400 fra ITU og TCP/IP for det amerikanske ARPA-nettet og senere Internettet.

I moderne datakommunikasjon inngår standardene i en oppdelt struktur, der de enkelte deler beskriver prosessene for et naturlig avgrenset sett av funksjoner. Dette oppfattes som en kommunikasjonsarkitektur. Eksempler på slike delområder er standardene for datatransport over telelinjer, eller standarder for hvordan en "datasamtale" (sesjon) skal opprettes, forløpe og avsluttes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.