Selv om pali er buddhismens språk i Sri Lanka, stammer mesteparten av denne litteraturen fra det indiske fastland. Historiske tradisjoner er bevart på pali i verkene Dipavamsa (anonymt fra ca. 400 e.Kr.) og i det senere Mahavamsa, forfattet av Mahanama. I dag fungerer bare singalesisk og tamil, og i noen grad engelsk, som litteraturspråk.

De eldste litterære minnesmerker er korte dikt som er risset i fjellveggen i Sigiriya, de eldste sannsynligvis fra 800-tallet. Nesten alle litterære minnesmerker fra Anuradhapura-tiden, blomstringstid for arkitektur og filosofi, og fra Polonnaruwa-perioden, kjent for sin klassiske stil i bygningskunsten, er gått tapt. Den bevarte litteratur på gammel-singalesisk, elu, er for en stor del prosa. Innholdet er buddhistisk. Fra ca. 1200–1500 er det bevart en rekke slike oppbyggelige bøker, dels fromme legender fra Buddhas liv beregnet på legfolket som ikke forstod pali, dels doktrinære skrifter i en vanskeligere stil. Gurulugomi (ca. 1200) behersket begge stilarter.

Vanskeligere tilgjengelig er en samling poetiske verker fra 1400-tallet, da Kotte var hovedstad. Disse såkalte sandesaya-dikt (budbringerdikt) har alle som tema et budskap som elskeren sender til sin elskede langt borte. Mønsteret er Kalidasas Meghaduta.

Etter lang tids stagnasjon kom det tilløp til en ny litteratur i Colombo, først inspirert av europeiske forbilder, senere forankret i øyas egne tradisjoner. Den såkalte Colombo-skolen fra 1930-årene forkastet den arkaiske poetiske stil, selv om den beholdt gamle verseformer. Da Universitetet i Peradeniya ble åpnet 1942, ble det blant lærere og studenter der grobunn for en ny diktning. Martin Wickramasinghe bante vei for den moderne romanen. Sammen med E. R. Sarathchandra vekket han til live interesse for gamle folkelige tradisjoner, særlig innen teateret. Novellens form ble særlig dyrket av G. B. Senanayake. Etter hvert vokste det frem en opposisjon mot Peradeniya-skolen som hentet inspirasjon fra vestlig litteratur.

Tamilene i Sri Lanka har litterære tradisjoner felles med tamilene I Sør-India. En fremtredende srilankesisk tamilforfatter er S. Ponnudurai med romanene (1962, 'Ild') og cadangu (1971, 'Seremonien') og den voluminøse selvbiografien Varalaatril Vaalthal (2004). Se tamil (litteratur).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.