Rubén Darío, nicaraguansk dikter. Darío var «modernista»-bevegelsens skaper og leder og øvde en grunnleggende innflytelse både på spansk og spansk-amerikansk litteratur. Som journalist eller diplomat tilbrakte han en stor del av sitt liv i Sør-Amerika og Spania, men besøkte også Frankrike og andre land.

Darío vakte oppmerksomhet med ungdomsverket Azul (1888), en samling dikt og prosastykker som røper påvirkning fra de franske romantikere og parnassianere. Etter at han i Paris ble kjent med symbolistene, særlig Verlaine, utgav Darío sin diktsamling Prosas profanas (1896), hvor han forkynner sine nye litterære idealer og eksperimenterer med helt nye diktformer. Høydepunktet i diktningen er Cantos de vida y esperanza (1905), hvor dikterens egenart og indre spenning mellom det hedenske og det kristne kommer til uttrykk i en fullendt form. Blant hans senere verker kan også nevnes Canto errante (1907) og Canto a la Argentina y otros poemas (1910).

Daríos diktning betydde en radikal fornyelse for hele den spanskspråklige litteratuenr, et nytt og friskt poetisk språk, en overdådighet av bilder, en ny og raffinert musikalitet, nye rytmer og versformer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.