Rønnaug Kleiva

Faktaboks

Rønnaug Kleiva
Født
30. november 1951, Vartdal
Av /Samlaget.

Artikkelstart

Rønnaug Kleiva er en norsk forfatter, oversatt til åtte språk. Hun skriver for barn, ungdom og voksne.

Bakgrunn

Rønnaug Kleiva er født og oppvokst i Vartdal kommune på Sunnmøre. Hun er utdannet lærer med grunnfag i idrett og mellomfag i norsk, og har jobbet 15 år i skolen. Hun har også gjennomført forfatterstudiet i Bø i Telemark. Kleiva debuterte som forfatter for voksne med diktsamlinga Animasjon i 1985. Den første barneboka hennes kom i 1988.

Forfatterskap

Uansett hvilken sjanger Rønnaug Kleiva skriver i, eller for hvilken målgruppe, har utgivelsene hennes en lyrisk og minimalistisk form. Tekstene er preget av øyeblikksbilder og stemninger, og er sjelden handlingsdrevet. Dette skyldes at selv om fortellerne hennes er kjølig og skarpt observerende, ligger perspektivet alltid tett på hovedpersonenes opplevelse av verden. Både når hun skriver for barn og for voksne undersøker hun hva relasjoner mellom mennesker kan tåle, og hun skildrer ofte egosentriske og sårbare karakterer.

Barne- og ungdomslitteratur

I Rønnaug Kleivas første fem utgivelser for barn, skiller tema og motiv seg fra det øvrige forfatterskapet. Bøkene er poetiske og knappe, men de handler om hverdag og trygge relasjoner. I de to første barnebøkene hennes, Fuglane kor dei flyg (1988) og Kven sin dag er dette? (1989) skriver hun om solide og gode bestefedre. I ungdomsromanen Plutseleg no (1990) og i bildeboka Ein underleg vinter (1991), illustrert av Malgorzata Piotrowska, problematiseres hverdagen, men begge hovedpersoner har ei mor som stiller opp. I barneboka Einmannsbåten (1993) er det bestemoren den tolvårige hovedpersonen kan stole på.

Eg greier meg fra 1994, illustrert av Lars Elling, markerer et skifte i forfatterskapet. Her maler forfatter og illustratør et bilde av omsorgssvikt og ensomhet, uten å forsøke å forklare eller formilde den voksnes oppførsel overfor leserne sine. Kleiva følger opp med Ikkje gløym å klappe katten i 1997, der hun uten omsvøp skildrer søskensjalusien til hovedpersonen Anna. Skilsmissebarnet Katja i Kjærleik på pinne frå Ouagadougou (1999) føler seg heller ikke sett av de voksne rundt seg, og verken hun eller Anna er snille med omgivelsene sine. Også i de to neste bildebøkene, Om dagen kan ein flyge (2001), illustrert av Akin Duzakin, og Eg rømmer (2005), illustrert av Inger Lise Belsvik, handler det om foreldre som ikke ser, og barn som tester de voksnes kjærlighet.

De to ungdomsromanene Andre sida av Paris (2007) og Vegen heim frå Sarajevo (2009) handler begge om Susi. I første bok utsettes hun for mobbing, i den andre bearbeider hun en voldtekt. I 2014 skrev Kleiva en sceneversjon av Vegen heim frå Sarajevo. Den dramatiske teksten fikk tittelen Etter beleiringa og er ikke satt opp, men utgitt sammen med to av Kleivas skuespill for voksne i 2015. Romanens sammenligningen mellom Susi og et krigsherjet land blir forsterket i den nye teksten.

Forfatterskap for voksne

Rønnaug Kleiva har utgitt to lyrikksamlinger etter debuten, Balansepunkt (1990) og I ovnen er lammet (1995), samt en fagbok om greske guder og gudinner i 1996, men forfatterskapet for voksne består hovedsaklig av prosa- og dramatikkutgivelser.

Kleiva skriver nådeløs kortprosa der tekstene framviser liten tro på relasjonene mennesker imellom. De tre novellesamlingene Fangeteneste (2001), Ikkje for varmt, ikkje for kaldt (2008) og Western Desert (2017), og kortprosaen i Å fø fram en kalv over vinteren (1986), La oss krysse Nilen (2005) og Notat vedrørande kjærleik (2010) inneholder alle presise og smertefulle observasjoner om forholdet mellom mann og kvinne, mellom barn og foreldre, og mellom venner. Flere kritikere trekker fram hvordan Kleiva kombinerer kald distanse og intens sanselighet i tekstene sine. I romanene brukes denne fortellerposisjonen for å skrive fram et destruktivt trekantforhold i Ingen reell fare (2003), i møte med ulike menneskeskjebner i reiseskildringa Armenia, Albania, Argentina (2012), og når hun beskriver glemsel i Liljene på stranda (2019).

Forfatteren har skrevet en rekke dramatiske tekster, og også her er hun språklig og tematisk lett gjenkjennelig. I tillegg til den nevnte samleutgivelsen fra 2015, har Kvinner med fingermanualar i 2001, Ein ettermiddag i 2004, Vi skal ikkje gjere ting halvt lenger i 2011 kommet ut i bokform. Kleivas dramatikk er satt opp på Dramatikkfestivalen i Oslo, Rogaland teater og spilt i NRKs radioteater. Hun var husdramatiker ved Dramatikkens hus i perioden 2013–2015.

Utmerkelser

For Plutseleg no fikk Kleiva Noregs mållags barnebokpris i 1990. I 1997 ble Ikkje gløym å klappe katten belønnet med både Kritikerprisen for barne- og ungdomsbøker og Kulturdepartementets barnelitteraturpris. Kjærleik på pinne frå Ouagadougou var norsk vinner i en nordisk barnebokkonkurranse i 1999.

I tillegg har Kleiva fått Samlagsprisen i 1998 og Sigmund Skard-stipendet i 2003. Hun var festspilldikter under Festspillene i Bergstaden i 2001 og ved Dei nynorske festspela i 2010.

Utgivelser

  • Vinden og kattane (Ungdomsroman, Samlaget, 2021)
  • Liljene på stranda (Voksenroman, Samlaget, 2019)
  • Western Desert (Noveller for voksne, Samlaget, 2017)
  • Båtar på vatnet. Etter beleiringa. Så hyggeleg (Dramatikk, Transit, 2015)
  • Armenia, Albania, Argentina (Voksenroman, Samlaget, 2012)
  • Vi skal ikkje gjere ting halvt lenger (Dramatikk, Transit, 2011)
  • Ikkje for varmt, ikkje for kaldt (Noveller for voksne, Samlaget, 2010)
  • Notat vedrørande kjærleik (Kortprosa for voksne, Samlaget, 2010)
  • Vegen heim frå Sarajevo (Voksenroman, Samlaget, 2009)
  • Andre sida av Paris (Ungdomsbok, Samlaget, 2007)
  • La oss krysse Nilen (Kortprosa for voksne, Samlaget, 2005)
  • Eg rømmer (Billedbok, Samlaget, 2005)
  • Ein ettermiddag (Dramatikk, Solum, 2004)
  • Ingen reell fare (Voksenroman, Samlaget, 2003)
  • Fangeteneste (Prosa, Samlaget, 2001)
  • Om dagen kan ein flyge (Billedbok, Samlaget, 2001)
  • Kvinner med fingermanualar (Dramatikk, Solum, 2001)
  • Kjærleik på pinne fra Ouagadougou (Barnebok, Samlaget, 1999)
  • Ikkje gløym å klappe katten (Barnebok, Samlaget, 1997)
  • Greske gudar og gudinner (Fagbok for voksne, Samlaget, 1996)
  • I ovnen er lammet (Lyrikk for voksne, Cappelen. Samlaget, 1995)
  • Eg greier meg (Barnebok, Samlaget, 1994)
  • Einmannsbåten (Barnebok, Samlaget, 1993)
  • Balansepunkt (Lyrikk for voksne, Samlaget, 1991)
  • Ein underleg vinter (Billedbok, Samlaget, 1991)
  • Plutseleg no (Ungdomsbok, 1990)
  • Kven sin dag er dette? (Barnebok, Samlaget, 1989)
  • Fuglane kor dei flyg (Barnebok, Samlaget, 1988)
  • Å fø fram ein kalv over vinteren (Kortprosa for voksne, Samlaget, 1986)
  • Animasjon (Lyrikk for voksne, Samlaget, 1985)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg