Tankeeksperiment, eksperiment som ikke er basert på empirisk observasjon, ofte som forsøk på å løse et teoretisk problem ved bruk av den menneskelige forestillingsevne

Metoden brukes ofte i filosofi, men også av andre vitenskaper som matematikk, naturvitenskap, økonomi, rettsvitenskap og historie. Et eksempel på et kjent naturvitenskapelig tankeeksperiment er Schrödingers katt.

Et tankeeksperiment vil vanligvis ta utgangspunkt i en hypotese, teori, eller prinsipp, hvor man deretter tenker gjennom konsekvensene av disse.

Resultatet av eksperimentet vil ofte brukes til å vurdere rimeligheten av den hypotese, teori eller prinsipp man tok utgangspunkt i. Dersom disse tenkes å gi konsekvenser som antas å være uriktige kan det være en grunn til å avvise den relevante hypotesen, teorien eller prinsippet (se hypotetisk-deduktiv metode).

I  andre tilfeller er man bare interessert i konsekvensene for deres egen del. Dette er gjerne tilfelle der reelle eksperimenter ikke lar seg gjennomføre av praktiske grunner eller umulighetsgrunner. For eksempel kan en historiker spørre seg hva som ville ha skjedd dersom Hitler ikke hadde angrepet Polen i 1939. Dette kalles gjerne for kontrafaktisk tenkning.

I filosofien kritiseres ofte enkelte tankeeksperimenter for å være basert på upålitelige intuisjoner, eller for å misbrukes som data, i den forstand at resultater av disse ikke er gyldig for større grupper.

Som en reaksjon på den utbredte bruken av tankeeksperimenter forsøker derfor det som kalles eksperimentell filosofi å teste intuisjoner om filosofiske problemstillinger på større grupper, gjerne ved hjelp av kvantitative, tverr-kulturelle undersøkelser, eller laboratorie-eksperimenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.