Operation Pillar of Cloud er betegnelsen på Israels militære aksjon mot Gazastripen i november 2012, også benevnt Operation Pillar of Defence. Operasjonen startet 14. november med attentatet mot den militære lederen for Hamas, Ahmed Jabari, som svar på rakettbeskytning av israelske mål fra Gazastripen. Operasjonen ble iverksatt nærmere fire år etter de omfattende israelske aksjonene mot det palestinske området ved årsskiftet 2008/09, kalt Operation Cast Lead – og ble fra israelsk hold ansett som en kamp om sikkerhet i Sør-Israel. Etter en ukes kamper ble våpenhvile mellom Israel og Hamas inngått 21. november.

Operasjonen kom etter en periode med beskytning av over 120 raketter fra Gazastripen, fra 10. november, og rundt 800 i løpet av 2012, ifølge den israelske regjering. Den ble innledet med et rettet angrep som tok livet av Ahmed Jabari, som av Israel er regnet for å være den ansvarlige for de militære angrepene mot Israel det siste tiåret. Israels mål med operasjonen, i likhet med angrepet mot Hizbollah i Sør-Libanon i 2006 og mot Hamas i Gaza i 2008, er å fjerne strategiske trusler mot den israelske befolkning, spesielt ved å redusere Hamas’ evne til å beskyte Israel med raketter og missiler. Operasjonen var særlig ment å ødelegge lagrene av iranske Fajr-missiler, som anses som en langt større trussel enn de enkle Qassem-rakettene Hamas tidligere har benyttet. Israel lykkes i å begrense skadene ved den palestinske beskytningen gjennom utplassering av sitt nye luftforsvarssystem Iron Dome.

Hamas besvarte drapet på Jabari med å love opptrapping av sine angrep, og intensiverte beskytningen, mens Israel fortsatte sin beskytning av mål på Gazastripen - med døde og sårede på begge sider. De fleste palestinske skytsene skal ha blitt skutt ned av det nye israelske missilforsvaret, Iron Dome 2.0. Kvelden etter – 15. november – ble to missiler avfyrt fra Gazastripen mot Tel Aviv, og slo ned i utkanten av byen og i forstaden Rishon LeZion. Det var første gang landets største by ble rammet av slike rangtrekkende skyts siden Golfkrigen i 1991, da Irak skjøt Scud-missiler inn i Israel. Dagen etter skjøt Hamas mot Jerusalem for første gang, uten å forvolde skade, hvoretter israelske styrker bombet hovedkvarteret til Hamas-regjeringen i Gaza. Den israelske forsvarsminister Ehud Barak godkjente innkalling av 30 000 reservister som ledd i en mobilisering, for så å øke tallet til over 75 000. Samtidig som Israel forberede en bakkeinvasjon, ble tidligere kontakt mellom partene, som gjennomførte samtaler med Egypt, og med påfølgende deltakelse fra USA, med tanke på en våpenhvile. Samtidig med av våpenhvile ble forhandlet, ble det i Tel Aviv utført et terroranslag mot en buss, 21. november. Dette til tross lykkes det samme dag å framforhandle en våpenhvile mellom Israel og Hamas.

Den israelske regjering har flere ganger framholdt at et angrep mot Tel Aviv eller Jerusalem ville krysse en rød linje, og sannsynligvis avstedkomme omfattende gjengjeldelsesaksjoner. Opptrappingen av konflikten mellom Israel og Hamas skapte derfor frykt for en ny Gaza-krig, samtidig som Israel utvekslet ild med syriske styrker på Golan, og det er knyttet usikkerhet til fredsavtalen mellom Egypt og Israel fra 1979 - også som følge av valget i Egypt i 2012.

Gaza-konflikten ble fordømt av Egypts president Mohamed Morsi, som hjemkalte landets ambassadør til Israel og uttrykte sin solidaritet med det palestinske folk, og sendte sin statsminister Hesham Qandil til Gaza to dager etter at den israelske aksjonen startet. Morsi representerer Det muslimske brorskap, som står Hamas nært. Norge var blant de første land som fordømte de palestinske angrepene på Israel, sammen med blant andre Storbritannia, Tyskland og USA. Tunisias utenriksminister Rafik Abdesslem besøkte også Gaza, og fordømte de israelske aksjonene.

Slik tilfellet var forut for Israels krig mot Hizbollah i Sør-Libanon i 2006, hadde Israel planlagt aksjonen mot Hamas i 2012  og benyttet den intensiverte rakett- og missil-beskytningen fra Gazastripen som anledning til å iverksette sin aksjon. Det er også påpekt at den militære aksjonen er en måte for statsminister Benjamin Netanyahu å vise handlekraft på, kort til for israelske nyvalg.

Våren 2013 la den israelske menneskerettigehtsorganisasjonen B-Tselem fram en rapport som viste at 80 % av dem som ble drept av israelske styrker i krigens siste fire dager var sivile som ikke deltok i stridighetene.

Etter inngåelsen av våpenhvilen, framholdt begge parter at de hadde vunnet fram: Israel argumenterte med at en ny våpenhvile var på plass, samtidig som Hamas var militært svekket. Hamas mente å ha klart å stå imot de israelske angrepene, og styrket sin internasjonale stilling. Begge parter viste til et bedret forhold til det nye regimet i Egypt; Israel også at konflikten og de påfølgende forhandlingene hadde bidratt til å avklare situasjonen mellom Egypt og Israel i Sinai.

Pillar of Cloud henviser til andre mosebok (13:21-22) og utvandringen fra Egypt, der det heter at 'Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte [pillar of cloud] for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. november 2012 skrev Yngve Jarslett

Du må gjerne fjerne lenken, artikkelen om Scud-missiler er ikke helt dekkende, men det er det vi har for øyeblikket.

21. november 2012 skrev Yngve Jarslett

Det finnes nå i hvert fall ikke noe som heter Scud-raketter, det er missiler. Det var ikke meningen å være uhøflig på noen måte.



Mvh,



Yngve Jarslett

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.