Faktaboks

Olaf Rye

egentlig Ole Rye

Født
16. november 1791, Bø, Telemark
Død
6. juli 1849, Fredericia, Danmark
Virke
Offiser
Familie

Foreldre: Oberstløytnant Mathias Andreas Rye (1756–1818) og Elisabeth Johanne Lind (1752–1836).

Gift 1) 1.10.1823 i Rendsborg med Frederikke Sophie Caroline Wilhelmine Krabbe (23.4.1801–21.11.1823), datter av major Niels Frederik Krabbe (1764–1832) og Vilhelmine Friderica Wesenberg (1776–1851); 2) 7.10.1832 i Rendsborg med Jacobine Dorothea Amalia Krabbe (12.11.1808–14.11.1833), søster av hustru nr. 1; 3) 8.11.1842 i København med Elisa Henriette Schultz (1817 (døpt 29.7.)–28.4.1882), datter av kaptein Peter Heinrich Schultz (1772–1823) og Henrikka Morville. Bror av Johan Henrik Rye (1787–1868; se NBL1, bd. 12); farbror til Diderik Rye (1832–1914; se sst.); grandonkel (farfars bror) til Jacobine Rye (1861–1939).

Olaf Rye
Under felttoget i 1814 ledet Olaf Rye en avdeling som kjempet i Smålenene (Østfold). I skuffelsen over utfallet av krigen forlot han Norge til fordel for Danmark, og fortsatte sin militære karriere der til han falt i Fredericia 6. juli 1849.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Olaf Rye var en norsk hæroffiser med generalmajors rang som etter oppløsningen av Danmark-Norge i 1814 gikk i dansk tjeneste og ble berømt for sin innsats i Danmarks krig mot Slesvig-Holsteins løsrivelse.

«Å gå til Ryes brigade» har blitt stående som et begrep i dansk språk for heltemodige soldater som dør i strid.

Tidlig karriere

Rye kom fra en familie i Telemark med lange militære tradisjoner, og det ble tidlig bestemt at Rye skulle bli offiser. Alle hans tre brødre valgte også offisersyrket. Allerede som 12-åring ble Rye sendt til landkadettskolen i Christiania. Her ble han venn med Frederik Adolph Schleppegrell og Hans Helgesen, vennskap som skulle vare livet ut.

Rye kom først i militær tjeneste som korporal i 1804. I 1808 ble han sekondløitnant ved Telemark nasjonale infanteriregiment og premierløitnant ved Bøherredske kompani i 1809. Året etter ble han overført til 2. Vestfjeldske jegerkorps.

Rye var ivrig friluftsmann og gikk ofte på jakt med sine venner. I 1808 eller 1809 skal han ha utført det første skihopp der lengden ble målt og nedskrevet: 9,5 meter. Dette har vært ansett for å være hoppsportens første verdensrekord, men i virkeligheten dreide det seg ikke om en virkelig hoppkonkurranse, og hoppet var neppe en rekord. I 1810–1814 var han ved siden av å være offiser landmåler for Norges geografiske oppmåling.

Til Danmark og Preussen

I krigen mot Sverige, som fulgte oppløsningen av Danmark-Norge i 1814, ledet Rye en avdeling som kjempet i Smålenene (indre Østfold). I skuffelsen over utfallet av krigen og opprettelsen av en union mellom Norge og Sverige, nektet Rye å sverge troskap til den svenske kongen. Sammen med de to offiserene og hans livslange venner Hans Helgesen og Frederik Adolph von Schleppegrell forlot Rye Norge.

Like etter ankomsten til Danmark i mars 1815 fikk Rye og hans venner høre at Napoleon hadde vendt tilbake fra Elba og tatt makten i Frankrike. Dette regnet de tre nordmennene som gode nyheter, for nå hadde de muligheten til å delta i en europeisk storkrig. De dro straks til Tyskland og ba feltmarskalk G. L. von Blücher om å ansette dem i den prøyssiske hær. Blücher var positiv, men til nordmennenes store skuffelse arbeidet det prøyssiske militærbyråkratiet så sakte at de ikke rakk å delta i slaget ved Waterloo. Rye fikk bare med seg den udramatiske beleiringen av Philippeville.

I dansk tjeneste

Tilbake i Danmark ble han ansatt i den danske hærs Oldenburgske regiment og ble i 1817 stabskaptein – deretter kompanisjef i 1832 og major i 1840, oberstløytnant og sjef for en linjeinfanteribataljon i 1842. Garnisonslivet var kjedelig for den unge og eventyrlystne Rye. Han viste liten iver i sine daglige militære plikter og foretrakk å søke atspredelse på jakt eller rideturer. I 1823 giftet Rye seg med en dansk offisersdatter, men hun døde allerede måneden etter. I 1832 giftet han seg med hennes søster, men i 1833 ble han enkemann for andre gang. Det ble født en datter i hvert av ekteskapene, men begge døde som barn.

Årene som fulgte, var de lykkeligste i hans liv. Han giftet seg for tredje gang og fikk en sønn. Økt lønn og konens formue førte til at han for første gang kunne glemme sine økonomiske bekymringer.

Den slesvigske krig

Minnestein «De tre norske graner»
Hos Krigsskolen på Linderud står en bauta omgitt av tre graner, satt opp over Olaf Rye og hans to venner gjennom et begivenhetsrikt liv, Hans Helgesen og Frederik Adolph Schleppegrell.
Minnestein «De tre norske graner»
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Da Slesvig-Holstein gjorde opprør mot Danmark i 1848, og den slesvigske krig brøt ut, fikk Rye sterke samvittighetskvaler. Hans gamle regiment i Rendsburg hadde sluttet seg til opprørshæren, og Rye hadde liten lyst til å kjempe mot sine holsteinske venner, men til slutt ledet han likevel sin bataljon i felten. Han utmerket seg flere ganger under kampene i 1848, særlig under slagene ved Bov og Slesvig. Snart fikk han kommandoen over en brigade, og i mai ble han forfremmet til oberst.

Før felttoget i 1849 ble Rye utnevnt til generalmajor og fikk kommandoen over 5. brigade. Han ble kritisert for sitt lederskap i slaget ved Kolding 23. april, men i ukene som fulgte, viste han stor dyktighet under et tilbaketog nordover på Jylland med en overlegen tysk hær i hælene. Ryes tilbaketog ble kjent som en av krigens store bedrifter. Rye og hans 5. brigade førte an i det store utfallet fra Fredericia i grålysningen 6. juli, men under de harde kampene ved Treldeskansen ble Rye truffet av to kuler og døde ved morgengry.

Minnesmerker

Etter sin død på slagmarken fikk Rye heltestatus i den danske hæren. Kort tid etter oppstod uttrykket «å gå til Ryes brigade» om de dansker som falt i strid. I 1864 fikk en plass sentralt i den nye bydelen Grünerløkka i Christiania navnet Olaf Ryes plass, og i Bergen går Olaf Ryes vei over Nygårdshøyden til Møhlenpris oppkalt etter ham. Skien og Notodden har hver sin Olaf Ryes gate.

I 1924 ble det reist et minnesmerke over ham ved Ryes Skanse utenfor Ebeltoft og et monument i Fredericia.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • K. J. Skarstein: Norsk biografisk leksikon 2
  • O. Vaupell: Skildringer af Ryes, Schleppegrells og Helgesens Liv, 1876
  • A. Larsen: Dansk-norske heltehistorier 1814–1864, 1896
  • P. F. Rist: Olaf Ryes Saga, 1899

Faktaboks

Olaf Rye
Historisk befolkningsregister-ID
pf01058310000340

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg