Olaf Rye var en norsk offiser som etter oppløsningen av Danmark-Norge gikk i dansk tjeneste og ble berømt for sin heroiske innsats i Danmarks krig mot Slesvig-Holsteins løsrivelse. «Å gå til Ryes brigade» har blitt stående som et begrep i dansk språk for heltemodige soldater som dør i strid.

Olaf Rye kom fra en familie i Telemark med lange og sterke militære tradisjoner. Karrieren hans var derfor tidlig fastlagt, og Rye viste lederegenskaper og klatret raskt i gradene.

I krigen mot Sverige som fulgte oppløsningen av Danmark-Norge i 1814, ledet Rye en avdeling som kjempet i Smålenene (indre Østfold). I skuffelsen over utfallet av krigen, og opprettelsen av en union mellom Norge og Sverige, nektet Rye å sverge troskap til den svenske kongen. Sammen med de to offiserene og hans livslange venner Hans Helgesen og Frederik Adolph von Schleppegrell forlot Rye Norge på jakt etter nye eventyr.

I 1815 ble Rye dansk offiser, fra 1842 oberstløytnant, og oberst fra 1848. Under den første slesvig-holsteinske krig l edet Rye som generalmajor sitt korps' tilbaketog opp gjennom Jylland med en overlegen tysk hær i helene på en fremragende måte. Under et angrep ved Fredericia i grålysningen den 6. juli 1849 ble han truffet av to kuler, og døde.

I 1924 ble det reist et minnesmerke over ham ved Ryes Skanse utenfor Ebeltoft, og et monument i Fredericia. Sentralt på Grünerløkka i Oslo ligger Olaf Ryes plass, og i Bergen er Olaf Ryes vei over Nygårdshøyden til Møhlenpris oppkalt etter ham. Både Skien og Notodden har hver sin Olaf Ryes gate.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.