Indianerterritoriet

Indianerterritoriet er det navn ettertiden har satt på den delen av Oklahoma som i 1834 ble overlatt til de amerikanske urfolk-nasjonene cherokee, choctaw, chickasaw, creek og seminol, også kalt The Five Civilized Tribes.

Disse fem «siviliserte stammene» hadde valgt fredelig sameksistens i forholdet til de hvite amerikanerne, og hadde utviklet en lokal versjon av sørstatenes plantasjesamfunn. Mellom 1832 og 1839 ble disse folkene tvunget vekk fra sitt eget område. Tusenvis av menn, kvinner og barn døde på veien til Oklahoma, en hendelse som senere er blitt kjent under betegnelsen The Trail of Tears (Tåreveien).

Til tross for motgang og vanskeligheter klarte cherokee, choctaw, chickasaw, creek og seminol å gjenreise jordbruk, skolevesen og trykkerier (cherokee hadde sin egen avis, skrevet på cherokee og engelsk). Deres nye hjemland fikk navnet Oklahoma, som direkte oversatt betyr «rødfolk» på choctawspråket (okla, 'folk', og homma, 'rød'), og det var choctaw-høvdingen Allen Wright som første gang brukte dette navnet i choctaw–chickasaw-overenskomsten 1866. Denne inneholdt planer om integrasjon av alle urfolk-nasjoner som befant seg innenfor den nåværende staten.

Som straff for støtte til sørstatene under borgerkrigen overlot amerikanske myndigheter den vestlige delen av området til urfolk-nasjoner fra nordøst, og 1889 ble hvite kolonister sluppet inn i den midtre delen av Oklahoma. Dette ble så organisert under navnet Oklahoma-territoriet. I 1907 ble det egentlige Oklahoma (det vil si det såkalte "indianerterritoriet") og Oklahoma-territoriet slått sammen til USAs 46. stat.

I 1990 var tallet på cherokee bosatt i staten 94 460, choctaw 43 060, creek 23 950, chickasaw 9000, og seminole mellom 10 000 og 11 000 (i tillegg bodde 2000 i Florida). Imidlertid er det en rekke andre folk som har medlemmer bosatt i Oklahoma, blant andre cheyenne, arapaho, kiowa, comanche, apache, miami og potawatomi.