Nobadia var det nordligste av de tre kristne kongedømmene i Nubia i middelalderen. Det strakk seg fra Den første Nilkatarakten ved Aswan i Egypt i nord til enten Den andre eller Den tredje Nilkatarakten i Sudan i sør.

Nobadia var Egypts sørlige nabo, og denne regionen ble kalt Dodekaschoinus og Triakontashoinus i Ptolemaisk tid (305-30 fvt.). Da keiser Diokletian trakk Romerrikets sørlige grense tilbake fra området rundt Den andre Nilkatarakten til Aswan ved Den første Nilkatarakten, kriget nubiere og blemmyere om territoriet som snart skulle bli Nobadia.

I det sjette århundret evt. blir det stadfestet i skriftlige kilder at Nobadia var etablert som et nubisk kongedømme. På midten av det sjette århundret ankom trolig de første kristne misjonærene fra den bysantinske verdenen. Nobadia tilhørte den monofysitiske kirken i Alexandria

Nobadia var en politisk uavhengig stat opp til begynnelsen av det sjuende århundret da det sentrale nubiske kongedømmet Makuria erobret landet. Etterpå ble Nobadia del av den makuritiske staten. Overhodet for det gamle Nobadia ble benevnet med den bysantiske tittelen epark innenfor det makuritiske administrative systemet.

Hovedstaden i Nobadia, både før og etter annekteringen av Makuria, var Faras (Pachoras på koptisk). Katedralen i Faras ble verdensberømt da nødutgravinger i forbindelse med UNESCOs Nubia-aksjon på 1960-tallet oppdaget de unike veggmaleriene som i dag har blitt til et symbol på den kristne høykulturen i middelalderens Nubia.

Andre viktige byer i Nobadia var Qasr Ibrim og Jebel Adda. I citadellet til Qasr Ibrim har arkeologer funnet det største biblioteket i hele det middelalderske Nubia med hundrevis av manuskripter skrevet på gammelnubisk, koptisk, gresk, arabisk og tyrkisk. På veggen av en bygning i Jebel Adda ble det avdekket en graffito med navnet til den siste kjente kristne kongen i Nubia, nemlig Kong Joel som satt på tronen av Dotawo (som trolig var et navn for Makuria) i 1484. 

Flere middelalderske lokaliteter ble gravd ut av Scandinavian Joint Expedition under Nubia-aksjonen på 1960-tallet, og en god del av gjenstandsfunnene fra disse utgravningene er i dag huset på Arkeologisk museum i Stavanger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.