Phillips Petroleum Company Norway

Phillips Petroleum Company Norway startet som et datterselskap av Phillips Petroleum Company i USA. Det amerikanske selskapet var det første internasjonale oljeselskapet som tok kontakt med norske myndigheter. I 1962 søkte selskapet om olje- og gasskonsesjoner i Nordsjøen. Det norske datterselskapet ble etablert i 1964 i Oslo. Hensikten med etableringen var både å følge med på å påvirke den norske politiske utviklingen og å være tidlig ute med å søke om konsesjoner når de første oljeblokkene ble utlyst.

De første konsesjonene og funn av olje og gass

I 1965 fikk selskapet lisens på tre blokker. Samme høst etablerte selskapet seg i Stavanger. Der ble det bygd opp en egen avdeling for leteboring under ledelse av amerikaneren Ed (Alfred) Crump. Det norske selskapet var i 1968 med på det første store olje-og gassfunn i norsk sektor av Nordsjøen i kondensatfeltet Cod. Året etter ble det gjort et stort funn i Ekofisk i blokk 2/4. Produksjonen kom i gang etter 18 måneder. Det var gjort store investeringer i letearbeidet, og det var om å gjøre å få inntekter. Rosenberg verft i Stavanger klargjorde plattformen Gulftide til prøveproduksjon høsten 1970.

Den offisielle produksjonsstarten

For norske myndigheter ga oljeproduksjonen mulighet både for store statlige inntekter, arbeidsplasser og utvikling av norsk industri. Den offisielle produksjonsstarten ble utført av statsminister Trygve Bratteli. Industriminister Finn Lied og representanter for industrikomiteen i Stortinget med formann Teddy Dyring og nestformann Ingvald Ulvesett samt oljesaksordfører Rolf Hellem var tilstede. Toppledelsen i Phillips Petroleum i USA ankom med eget fly til Sola. For amerikanerne representerte også funnet store inntekter.

Hovedkontoret i Oslo

Leteaktiviteten i Nordsjøen i sektorene til Danmark, Norge og Sverige ble underlagt hovedkontoret i Oslo, mens baseaktiviteten og utbygningen av Ekofisk feltet ble lagt til Stavanger. Årsskiftet 1973–1974 ble Ekofisk Region etablert i Stavanger med direkte rapporteringslinje til leder for Phillips Europa-Afrika divisjon, som hadde hovedkvarter i London. Formelt var Ekofisk avdelingen underlagt hovedkontoret i Oslo, som hadde kontakten med sentrale myndigheter.

I 1976 ble hovedkontoret i Norge flyttet til Tananger i Sola kommune. Den norske avdelingen ble en egen divisjon i Phillips i 1981. Etter at Phillips Petroleum Company fusjonerte med Conoco, ble selskapet hetende ConocoPhillips.

Ekofiskfeltet

Utbygningen av feltet skjedde i fem faser. Prosesseringsanleggene ble bygget ut i to faser med produksjonsstart i 1971. Utbygningen av Cod-feltet og Vest-Ekofisk skjedde i tredje fase. De første årene ble oljen lastet ombord i tankskip fra bøye, men fra 1975 ble oljen pumpet i en oljeledning, Norpipe, til Teeside i Storbritannia. Sammen med Statoil eide Phillips en rørledning for gass til til gassterminalen i Emden i Tyskland. Det var stor diskusjon rundt ilandføring av både olje og gass. I Norge mente mange at ilandføring burde skje til Norge, slik at man kunne utvikle petrokjemisk industri og sikre energitilførsel til eget land.

Den fjerde fasen av utbygning skjedde etter at myndighetene ga godkjenning for å bygge ut Albueskjell og Edda i 1975. Produksjonen på Edda startet i 1979. Året etter skjedde den dramatiske kantringen av boligplattformen Alexander L. Kielland, der 123 mann omkom.

Den femte utbygningen var forsøkene på å øke utvinningsgraden ved vanninjeksjon. Det var om å gjøre å få pumpet så mye som mulig av oljen opp fra feltet. Vanninjeksjon-plattformen 2/4-Kilo ble operasjonsklar i 1987, og i 1988 ble Edda-plattformen bygget om for å kunne ta imot gass fra Tommeliten-feltet. Phillips- gruppen besto da av Norsk Agip, Hydro, Total, Elf, Aqutaine Norge A/S, Fina og Statoil.

Emblafeltet, sør for Ekofiskfeltet, ble vedtatt utbygd i 1990 og Embla ble produksjonsklar i 1993. I 1994 ble det vedtatt en ny plan, Ekofisk II, for utbygning og drift av Ekofiskfeltet. Konsesjonstiden ble samtidig forlenget til 2028. Ekofisk II kom i drift i 1998 med nye plattformer som ble installert i 1996 og 1997. Produksjonstiden for feltet ble anslått til ca. 30 år, men ny teknologi kan føre til at denne tidsrammen kan bli betydelig forlenget. I 2002 bestod Ekofisk feltet av 29 plattformer. Feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor var da knyttet til det nye feltsenteret mens feltene Albueskjell, Cod, Edda og Vest-Ekofisk var stengt for ordinær produksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Phillips (1983). The First 66 years. Bartlesville: Phillips Petroleum Company.
  • Kemp, Alex (2012). The Official History of North Sea Oil and Gas. London: Routledge.
  • Kvendseth, Stig (1988) Funn! historien im Ekofisk første 20 år. Phillips Petroleum Company Norway.
  • Ryggvik, Helge og Smith-Solbakken, Marie (1997). Blod,svette og tårer. Norsk Oljehistorie. Oslo: ad notam Gyldendal.
  • Sampson, Anthony (1975). Seven sisters. London: Hodder and Stoughton
  • Yergin, Daniel (2008). The Prize. The Epic Quest for Oil, Money & Power. London: Simon & Schuster

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg