Neiden kirke

Neiden kirke ligger forholdsvis høyt i en li i fjordbunnen, omgitt av kupert landskap med mye bjørkeskog. Den er den første lutherske kirke i dette sognet som først med grensetraktaten av 1826 var blitt rent norsk territorium. Tidligere var her fellesområde som ble beskattet av både Russland, Sverige og Norge.

Reisingen av Neiden kirke var ledd i markeringen av norsk suverenitet og kultur i et område der flere nasjoner og kulturer møtes. Tidlig på 1800-tallet var befolkningen sjøsamer og såkalte russefinner som hadde gresk-ortodoks tro og et eget lite kapell i Neiden. Utover 1800-tallet tiltok innvandringen fra Finland som på denne tiden var russisk storhertugdømme, og befolkningen i Neiden var nærmest blitt rent finsk og preget av den læstadianske retningen innen den lutherske kirke. I Finland blomstret etter hvert en finsk nasjonalisme, og norske myndigheter ble mer og mer opptatt av å hevde sin suverenitet over Finnmark ved hjelp av norsk kultur formidlet gjennom skole og kirke.

Folk i Neiden hadde lang vei til kirke. Først i 1862 ble den første norske kirken på sydsiden av Varangerfjorden innviet i Kirkenes. Dit var det cirka 40 kilometer. I 1869 fulgte Kong Oscar lls kapell i havgapet ved russegrensen i øst. Da 26 familiefedre i Neiden søkte myndighetene om å få egen kirke i 1898, ble det argumentert både med lang kirkevei, nært samkvem med Finland og den etablerte gresk-ortodokse menigheten i området. Det skulle ta bare fire år før kirken var på plass.

Den nye kirken ble oppført i en utpreget nasjonal stil, den fullt utviklete dragestilen. Det har vært hevdet at de politiske, kulturelle og befolkningsmessige forholdene bak kirkebyggingen var utslagsgivende for stilvalget. Men dragestilen var like mye tidens store arkitektoniske mote som i snart ti år var benyttet i kirker over hele landet uten at det forelå slike spesielle årsaker som i Neiden. Blant flere muligheter var det likevel ikke så merkelig at dragestilen ble valgt nettopp her. Et annet forhold som understreker denne kirkens spesielle betydning er at kirkesølv og døpesett i kobber ble forært av selveste kong Oscar til innvielsen.

Arkitekten var Karl Norum. Siden rundt 1890 hadde han tegnet en rekke fremstående byggverk i dragestil, ikke minst Frei kirke på Nordmøre fra 1895–1897 der de samme hovedformene som i Neiden kirke allerede var utviklet. Etter Neiden fulgte lignende kirker i Buksnes i Lofoten fra 1903–1905, deretter Holm og Veøy i Romsdal i 1907. Det finnes således en hel gruppe av disse kirkene der Neiden hevder seg med rik og variert volumbehandling. Den er også så liten at de mange utskårne detaljene kommer tydeligere frem enn i de andre kirkene.

Kirken som ble prefabrikkert av trelastfirmaet Jacob Digre ved Hommelvik utenfor Trondheim, er oppført i laft med utvendig kledning. Den er utformet som en basilika med lave sideskip og smalere kor, men tydelig inspirert av stavkirker med høyere midtparti. Stavkirkenes omkransende svalganger er her omgjort til sideskip, trappehus og sakristier, mens det foran hovedinngangen er en åpen inngangshall.

Takrytteren over inngangsgavlen er avtrappet i flere etasjer som i Borgund stavkirke. Langs mønene går gjennombrutte kammer som avsluttes med drager over gavlspissene. Takene er tekket med spon som på stavkirkene, og spon er også brukt som veggkledning på de høyere veggpartiene.

Både utvendig og innvendig er det mange utskjæringer, spesielt i form av masker på bjelkehodene som er meget typiske for arkitektens dragestilarbeider. Utskårne ranker i en blanding av dragestil og jugendstil finner man særlig innvendig over dører og vinduer, i sviklene mellom hovedskip og sideskip, på prekestolen og på altertavlen som for øvrig er utført i forholdsvis rike nyromanske former. Som i flere av Norums kirker og i enkelte andre kirker prefabrikkert ved Digres trevarefabrikk, er altertavlen smykket med et stort krusifiks som muligens kan være støpt importvare.

Kirken har fått beholde sine opprinnelige farger både utvendig og innvendig ved senere oppmalinger. Etter omtekking av takene og omfattende reparasjoner av råteskader der skadde deler ble pietetsfullt utskiftet med nye kopier i 1985, står kirken fremdeles med samme utseende som da den ble oppført.

• kirke