Folkemusikken skiller seg ut fra nabolandenes ved at den ikke omfatter indianske tradisjoner; den indianske musikken ble utslettet sammen med urbefolkningen. Den levende folkemusikken har røtter i iberiske og afrikanske tradisjoner. Populariteten til sjangere som tango, estilo og milonga (sang- og danseformer med gitarakkompagnement) vitner om nært slektskap med argentinsk folkemusikk. De viktigste folkeinstrumentene er gitar, trekkspill (en torader-type) og tamboril (liten énfelltromme).

En kirkemusikktradisjon ble ikke utviklet før på slutten av 1700-tallet, med flerstemmige messer som erstattet de folkelige hymnene fra conquistadorenes tid. Italiensk opera øvde sterk innflytelse på 1800-tallet. Komponisten Eduardo Fabini stod i spissen for en nasjonalistisk retning tidlig på 1900-tallet, men var også påvirket av impresjonismen. Den dominerende komponisten i 1940- og 1950-årene, Héctor Tosar, skrev i neoklassisk stil. Nyere, avanserte komposisjonsteknikker ble i 1960-årene introdusert av León Biriotti.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.