Musikk i Uruguay

Candombe. Opptog i Montevideo, 2011.
Av .
Lisens: (CC0 1.0)

Artikkelstart

Musikklivet i Uruguay er typisk latinamerikansk, med en kombinasjon av iberiske og afrikanske elementer.

Folkemusikk

Daniel Viglietti (1939-2017) var den fremste artisten i canto popular-bevegelsen på 1970-tallet.
Av /Secretaría de Cultura Ciudad de México.
Lisens: CC BY SA 2.0

Folkemusikken i Uruguay skiller seg fra nabolandenes ved at den ikke omfatter uramerikanske tradisjoner, siden urbefolkningen nærmest ble utryddet under kolonitiden. Dagens levende folkemusikk har røtter i både iberiske og afrikanske tradisjoner. Candombe er en dans og musikk-kultur med afrikansk opphav som framføres under danseparader og karnevalsopptog. I sjangere som estilo og milonga gjenspeiles nært slektskap med argentinsk folkemusikk. De viktigste folkeinstrumentene er gitar, trekkspill (en torader-type) og tamboril (liten énfelltromme).

Tango

Tangoens opphav og utvikling knyttes både til Buenos Aires og Montevideo. Sentrale tangopersonligheter fra Uruguay er Francisco Canaro, som ledet et berømt orkester på 1920-tallet, Gerardo Matos Rodriguez, som komponerte den ikoniske tangoen La Cumparsita, og poeten Horacio Ferrér, som blant annet skrev tekster til Astor Piazzollas tangomusikk.

Kunstmusikk

En kirkemusikktradisjon ble ikke utviklet før på slutten av 1700-tallet, med flerstemmige messer som erstattet de folkelige hymnene fra conquistadorenes tid. Italiensk opera øvde sterk innflytelse på 1800-tallet. Komponisten Eduardo Fabini (1882–1950) sto i spissen for en nasjonalistisk retning tidlig på 1900-tallet, men var også påvirket av impresjonismen. Den dominerende komponisten i 1940- og 1950-årene, Héctor Tosar (1923–2002), skrev i neoklassisk stil. Nyere, avanserte komposisjonsteknikker ble i 1960-årene introdusert av León Biriotti (1929–2020).

Populærmusikk

Hiphop-artister under en festival i Montevideo i 2019.

På 1970-tallet oppsto sjangeren canto popular, drevet fram av artister som framførte protestsanger mot det brutale militærdiktaturet. I likhet med tilsvarende sosialt orienterte bevegelser i Chile (nueva canción) og på Cuba (nueva trova) var sjangeren i stor grad basert på folkemusikk. Daniel Vigliettis A Desalambrar (Riv ned gjerdene) ble populær i mange land, også i Norge, i Lars Klevstrands tolkning.

Rock etter britisk mønster ble populært på 1960-tallet, og flere grupper slo gjennom også i Argentina. Colombiansk cumbia har blitt populært også her.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg