Folkemusikken skiller seg ut fra nabolandenes ved at den ikke omfatter indianske tradisjoner; den indianske musikken ble utslettet sammen med urbefolkningen. Den levende folkemusikken har røtter i iberiske og afrikanske tradisjoner. Populariteten til sjangere som tango, estilo og milonga (sang- og danseformer med gitarakkompagnement) vitner om nært slektskap med argentinsk folkemusikk. De viktigste folkeinstrumentene er gitar, trekkspill (en torader-type) og tamboril (liten énfelltromme).

En kirkemusikktradisjon ble ikke utviklet før på slutten av 1700-tallet, med flerstemmige messer som erstattet de folkelige hymnene fra conquistadorenes tid. Italiensk opera øvde sterk innflytelse på 1800-tallet. Komponisten Eduardo Fabini stod i spissen for en nasjonalistisk retning tidlig på 1900-tallet, men var også påvirket av impresjonismen. Den dominerende komponisten i 1940- og 1950-årene, Héctor Tosar, skrev i neoklassisk stil. Nyere, avanserte komposisjonsteknikker ble i 1960-årene introdusert av León Biriotti.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.