Media i Sudan

Artikkelstart

I Sudan kommer det ut rundt 20 aviser, og landet har flere TV- og radio-kanaler, både statlige og private. Rundt en tredjedel av befolkningen har tilgang til internett. Pressesensuren ble opphevet i 2003, men sensur av medier har likevel fortsatt, selv om landet offisielt har pressefrihet. Dermed har sosiale medier blitt kanaler for uavhengig kommunikasjon av nyheter og meninger.

Pressefrihet

Sudan står på 159. plass blant 180 land i pressefrihetsindeksen, som publiseres årlig ved Reportere uten grenser. Denne situasjon er resultatet av pressesensur innført i 1989 etter kuppet ledet av tidligere president Omar Hassan Ahmad al-Bashir. Sensuren ble opphevet i 2003 av al-Bashir selv, men det nye nasjonale presserådet fortsatte å være under regjeringens kontroll. Etter at al-Bashir ble avsatt i 2019, ble det proklamert i den midlertidige nasjonale grunnloven at Sudan har pressefrihet, og landet klatret 16 plasser i pressefrihetsindeksen (den tredje største endringen etter Malaysia med 22 plasser og Maldivenes med 19 plasser). Likevel fortsetter sensurering av media og journalistikk. Sosiale medier som WhatsApp, facebook og twitter har dermed blitt kanaler for uavhengig kommunikasjon av nyheter og meninger.

Aviser

Den eldste avisen i Sudan er Al-Ra'y al-Amm (arabisk for «offentlig mening»), som ble grunnlagt 15. mars 1945.

Det var et mangfold av aviser og tidsskrifter i Sudan før 1989-kuppet, men situasjonen endret seg dramatisk de siste tretti årene. I 2003 kom det ut 9 dagsaviser og noen få ukentlige og månedlige tidsskrifter i svært begrensede opplag.

I dag er det rundt 20 aviser i sirkulasjon, og de er skrevet på både arabisk og på engelsk. Publikasjonstallene faller stadig, mens prisene på aviser øker.

TV

Fjernsynssendinger startet i 1963. Arkivet til Sudan-TV (den nasjonale kringkastingsvirksomhet som er drevet av staten) har blitt delvis digitalisert i rammen av et prosjekt finansiert av Det norske utenriksdepartementet og i regi av Universitetet i Bergen.

Utenom Sudan-TV finnes det i dag flere private kanaler, som Blue Nile TV, Al-Shuruq, Sudania 24 og Omdurman TV. De fleste private kanaler kringkaster via satellitt, ofte fra utlandet.

Satellitt-fjernsyn har vært i bruk av velstående sudanere og utlendinger fra 1989, og det er i dag meget populært blant en stor del av befolkningen (særlig arabiske kanaler). Det er viktig å påpeke at færre enn 50 prosent av sudanske husstander eier fjernsyn og dermed har radio fremdeles større innflytelse.

Radio

Sudan National Radio Corporation opererte under statlig kontroll siden 1940, men flere private – ofte pirat – stasjoner dukket opp etter opphevingen av pressesensuren i 2003. I et land like stort og fattig som Sudan fortsetter radio å være den mest populære kringkastingsmetoden. Det finnes kanaler både i Sudan og i utlandet som sender programmet på arabisk og engelsk, og ofte med fokus på regioner som opplever ustabilitet, opprør og krig (for eksempel Radio-Dabanga om Darfur og Radio Tamazuj om grenseområdet mellom Sudan og Sør-Sudan, begge drevet fra Nederland).

Internett

Rundt en tredjedel av den sudanske befolkningen har tilgang til internett i følge InternetWorldStats. De fleste brukerne er blant den urbane befolkningen og de yngre generasjonene, og dette har blitt sett på som en meget viktig faktor for veien mot avsettelsen av al-Bashirs regime, men også som en potensielt kritisk ressurs for videre demokratisering av landet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg