Mannsbunad fra Numedal med gråtrøye

Mannsbunad fra Numedal med gråtrøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Gunhild Aasen har også kopiert en vest og ei bukse fra Numedal som viser at det har vært variasjon i draktskikken også for karene.

Mannsbunad fra Numedal
Av /Norsk bunadleksikon.
Buksene er dekorert med ulike broderimotiver ved kneet. Strømpene er mønsterstrikket.
Av /Norsk bunadleksikon.
Den eldre mannen på bildet er kledd i gråtrøye fra Numedal, mens den yngre er kledd i en yngre draktskikk.
Av /Bunad- og folkedraktrådet.

Trøya til mannsbunaden har ryggsømmer som speilvendte sjutall, og innsydde kiler som gir vidde. Trøyetypen kalles gjerne steglatrøye.

Mannsbunad fra Numedal med gråtrøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunad fra Numedal med gråtrøye er en bunad som bygger på draktskikken slik den var rundt midten av 1800-tallet, men enkelte elementer er svært alderdommelige. Denne klesskikken ble avløst av rundtrøyeklærne som kom i bruk rundt 1870, og disse er også tatt opp igjen som bunad. Allerede da Klara Semb holdt kurs i Flesberg i 1928–1929, hadde enkelte av karene tatt i bruk gråtrøyeklærne som bunad. Aktive folkedansere i Oslo og på Kongsberg var enda tidligere ute.

Det er bevart et omfattende draktmateriale fra 1800-tallet i Numedal, og ved nærmere ettersyn viser det seg at bunaden har fått ei litt mer standardisert utforming enn det gamle draktmaterialet skulle tilsi. På noen området avviker også bunaden fra det gamle materialet, men i hovedtrekk er den representativ for den gamle draktskikken. På den tida bunaden ble tatt opp igjen, levde fortsatt noen som husket slike klær i bruk, og en visste derfor en del om hvordan draktskikken hadde vært.

Ettersom bunaden har vært i bruk så lenge, og ettersom det har vært så mange forskjellige produsenter av slike bunader gjennom åra, er det naturlig at de varierer noe i utforming. I en periode tok noen opp igjen bruken av ei mørk undertrøye eller en vest med lange ermer. Denne skulle visstnok ha vært i bruk mellom den hvite trøya og den grønne vesten.

Draktdeler

Trøye

Gråtrøya har fellestrekk i mange områder av landet. I Numedal var den i bruk til cirka 1870, men som type bærer den mest preg av renessanse. Den har ermebryninger, ryggsømmer formet som speilvendte sjutall samt kiler som danner bølgeformer i ryggen. De bevarte trøyene, og folkedraktbilder fra den tida da de var i bruk, viser at de var i ubleiket vadmel. Kantingene var røde eller grønne, og belegget på innsida foran varierte likedan mellom grønt, rødt og blått. I det registrerte draktmaterialet er det for det meste grønne slag på trøyene. Verken de gamle trøyene eller dagens bunadtrøyer kneppes.

En generell tendens er at bunadtrøyene har variert mer i lengde enn det kildematerialet viser. De gamle trøyene er alle hoftelange, og ryggen var smalest midt mellom nakken og nederkanten. Det er dessuten bare grønt belegg foran som er tatt opp igjen i bunadene i dag. Dagens bunadtrøyer kantes ofte med både rødt og grønt på samme trøye, slik en også ser på noen gamle trøyer, mens andre hadde kanter av én kontrastfarge.

Vest

De bevarte vestene er i grønt, ufôret vadmel, og har ryggstoff i et annet stoff, som regel ull i hvitt eller en avvikende grønnfarge. Knapphullene er sydd med rød tråd, men det fins få gamle vester med røde knapphullskanter. De røde kantene er imidlertid synlige på flere draktbilder fra midt på 1800-tallet, så dette er et eksempel på at bevart draktmateriale alene kan være mangelfullt som kilde. I tillegg er det bevart vester i andre materialer, og Gunhild Aasen arbeider med å rekonstruere en variant med flerfarget damask med innvevd mønster.

Dagens bunadvester er, som de gamle, dobbeltspent med sølvknapper og røde knapphull. De har lommer på framstykkene, med lommeklaffer. På lommeklaffene er det dekorsting rundt knapphull og knapper.

Bukse

Bunadbuksa er kort i livet, og med klaff som kneppes til ei linning. Det er ei knebukse i svart vadmel, med knapper og spenne ved knesplitten. Snittet bærer preg av en overgang fra 1700-tallets lave livlinje til 1800-tallets fasong, der sidesømmene ligger langt framme. På buksa til denne bunaden skrår sidesømmene framover, slik at knappene ved kneet ligger langt framme på kneet. Det er pyntesting med rød tråd rundt knesplitten og klaffen foran, og alle knapphullene er sydd med rød tråd. Som alternativ er det tatt i bruk broderi fra ei gammel skinnbukse.

I tillegg til bukser i vadmel var det tradisjonelt også i bruk skinnbukser. Gunhild Aasen arbeider med å rekonstruere slike bukser.

Skjorte

Det er bevart gamle skjorter fra distriktet, og i tillegg løse linninger med broderi. Bunadskjorta er i ubleiket halvlin, og det er mangefarget ullgarnsbroderi eller hvitsøm på både halskrage og ermelinninger.

Strømper og band

Mannsstrømpene har strikket mønster, akkurat som kvinnestrømpene. Mannsstrømpene er i hvit ull, med de lokale mønstrene som kalles byggkønn eller harasprang. Strømpene holdes oppe med mangefargede strømpeband som er vevd eller flettet.

Hodeplagg og halstørkle

Det hører ei lita lue til bunaden. Den lages i grønn fløyel, av sektorformede biter som møtes i en dusk midt på hodet. Langs kanten er det påsydd oterskinn.

Det brukes et mangefarget silketørkle i halsen, knyttet utenpå skjortekragen.

Metall

En sølvknapp i halsen holder skjorta sammen; likedan mansjettknapper i ermelinningene. Knappene i vesten er enten i sølv eller i messing, og trøya kan også ha sølvknapp ved ermesplitten. Buksa har knapper i både sølv og messing. Spennene er i messing. Mange bruker også lommeklokke med sølvkjede, og kniv med metallbeslag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg