Mannsbunad fra Numedal med gråtrøye er en bunad som bygger på draktskikken slik den var rundt midten av 1800-tallet, men enkelte elementer er svært alderdommelige. Denne klesskikken ble avløst av rundtrøyeklærne som kom i bruk rundt 1870, og disse er også tatt opp igjen som bunad. Allerede da Klara Semb holdt kurs i Flesberg i 1928–1929, hadde enkelte av karene tatt i bruk gråtrøyeklærne som bunad. Aktive folkedansere i Oslo og på Kongsberg var enda tidligere ute.
Faktaboks
Det er bevart et omfattende draktmateriale fra 1800-tallet i Numedal, og ved nærmere ettersyn viser det seg at bunaden har fått ei litt mer standardisert utforming enn det gamle draktmaterialet skulle tilsi. På noen området avviker også bunaden fra det gamle materialet, men i hovedtrekk er den representativ for den gamle draktskikken. På den tida bunaden ble tatt opp igjen, levde fortsatt noen som husket slike klær i bruk, og en visste derfor en del om hvordan draktskikken hadde vært.
Ettersom bunaden har vært i bruk så lenge, og ettersom det har vært så mange forskjellige produsenter av slike bunader gjennom åra, er det naturlig at de varierer noe i utforming. I en periode tok noen opp igjen bruken av ei mørk undertrøye eller en vest med lange ermer. Denne skulle visstnok ha vært i bruk mellom den hvite trøya og den grønne vesten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.