Nordfjordbunad (mann)

Mannsbunaden fra Nordfjord ble skapt tidlig på 1900-tallet, og har blitt lagd i litt ulike utgaver gjennom tida. De enkelte skredderne har satt sitt preg på bunaden, alt etter hva de tok utgangspunkt i og hvordan de ønsket at bunaden skulle se ut.

De første mannsbunadene fra Nordfjord ble lagd allerede tidlig på 1900-tallet. I spalta Heimen i magasinet For Bygd og By skreiv Hulda Garborg om denne bunaden omkring 1915, og tidlig på 1920-tallet var det flere skreddere i Nordfjord som produserte mannsbunad. En av dem som kom til å få størst innvirkning på hvordan bunaden ble seende ut, var skredderen Toralf Hjelle fra Byrkjelo. Han fortalte i et intervju med Sunnmørsposten i 1979 hvordan den første bunaden hans kom til: «Problemet var å finne ein bunad som eg kunne gå ut frå då eg ville skaffe meg eit godt mønster. På Jevnlid på Blakset kom eg over ein mølleten bunad av vadmel borte på stabburet. Folket på garden var glade for at dei vart kvitt han. Om han ikkje var brukande lenger, så hadde han likevel snittet. Eg spretta han opp og fekk laga meg eit mønster. I 1921 sydde eg min første bunad.» Hjelle hadde også hatt kontakt med Hulda Garborg i forbindelse med bunadarbeidet.

Hjelle var virksom som skredder lenge, og bunaden han lagde i 1921 ble mal for mange av mannsbunadene som har blitt produsert i ettertid. I tillegg er det altså flere andre skreddere som har stått for varianter av den samme bunaden. Sigvard Sandal dreiv som skredder på Sandane fra 1920–1930-tallet, og han lagde mannsbunad med både lang og kort jakke, og lange og korte bukser. Ester Løvland har tatt over hans produksjon.

Bunaden er inspirert av draktskikken på 1800-tallet, men slik den framstår i dag, er den vel så mye preget av 1900-tallets ønsker om hvordan en bunad skal se ut, som av den tradisjonelle klesskikken i Nordfjord.

I de seinere åra har det blitt jobbet med å samle inn og registrere draktmateriale fra området. Registreringene har foregått som samarbeid mellom enkeltpersoner, ulike frivillige organisasjoner og Bunad- og folkedraktrådet. Kildematerialet som har kommet for dagen, viser at det er grunnlag for å rekonstruere bunader med lokalt særpreg.