Mannsbunad fra Nordfjord

Mannsbunad fra Nordfjord
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Nordfjord ble skapt tidlig på 1900-tallet, og har blitt lagd i litt ulike utgaver gjennom tida. De enkelte skredderne har satt sitt preg på bunaden, alt etter hva de tok utgangspunkt i og hvordan de ønsket at bunaden skulle se ut.

De første mannsbunadene fra Nordfjord ble lagd allerede tidlig på 1900-tallet. I spalta Heimen i magasinet For Bygd og By skreiv Hulda Garborg om denne bunaden omkring 1915, og tidlig på 1920-tallet var det flere skreddere i Nordfjord som produserte mannsbunad. En av dem som kom til å få størst innvirkning på hvordan bunaden ble seende ut, var skredderen Toralf Hjelle fra Byrkjelo. Han fortalte i et intervju med Sunnmørsposten i 1979 hvordan den første bunaden hans kom til: «Problemet var å finne ein bunad som eg kunne gå ut frå då eg ville skaffe meg eit godt mønster. På Jevnlid på Blakset kom eg over ein mølleten bunad av vadmel borte på stabburet. Folket på garden var glade for at dei vart kvitt han. Om han ikkje var brukande lenger, så hadde han likevel snittet. Eg spretta han opp og fekk laga meg eit mønster. I 1921 sydde eg min første bunad.» Hjelle hadde også hatt kontakt med Hulda Garborg i forbindelse med bunadarbeidet.

Hjelle var virksom som skredder lenge, og bunaden han lagde i 1921 ble mal for mange av mannsbunadene som har blitt produsert i ettertid. I tillegg er det altså flere andre skreddere som har stått for varianter av den samme bunaden. Sigvard Sandal dreiv som skredder på Sandane fra 1920–1930-tallet, og han lagde mannsbunad med både lang og kort jakke, og lange og korte bukser. Ester Løvland har tatt over hans produksjon.

Bunaden er inspirert av draktskikken på 1800-tallet, men slik den framstår i dag, er den vel så mye preget av 1900-tallets ønsker om hvordan en bunad skal se ut, som av den tradisjonelle klesskikken i Nordfjord.

I de seinere åra har det blitt jobbet med å samle inn og registrere draktmateriale fra området. Registreringene har foregått som samarbeid mellom enkeltpersoner, ulike frivillige organisasjoner og Bunad- og folkedraktrådet. Kildematerialet som har kommet for dagen, viser at det er grunnlag for å rekonstruere bunader med lokalt særpreg.

Draktdeler

Trøye

Både trøye og vest har dekorstikninger.

Mannsbunad fra Nordfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Raudtrøye fra Sunnfjord/Nordfjord. Denne bunaden er lagd som antrekk for spellemenn og dansere i distriktet, og brukes som en litt mindre pyntet bunad enn festbunaden. Trøya, buksa og bukseselene er kopiert etter tilsvarende gamle plagg.

Mannsbunad fra Nordfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

To varianter av trøya er i bruk i dag. Den ene er rett avskåret foran og buet ned mot korte skjøter bak, altså en moderert utgave av snippkjolen vi kjenner fra motebildet tidlig på 1800-tallet. Som variant fins bunadtrøya også uten skjøtene bak. Begge har ståkrage og nedbrettede slag. På kragen er det brodert med sølvfarget eller svart tråd. Trøyene er dobbeltspent, men knappene er bare til pynt. Trøya med skjøter har også et par knapper i ryggen. Trøyene har blitt lagd i ulike kvaliteter av ullstoff, og det fins både svarte og blå trøyer.

Vest

Bunaden har hatt minst to ulike vester. Begge er i grønt ullstoff. Den ene har spiss halsskjæring, ståkrage med sølvfargede eller grønne stikninger, og er dobbeltspent med metallknapper. Den andre har firskåret halsringing uten krage, er kantet med svart stoff rundt halsen, foran, nede og rundt lommene – og er enkeltspent. Begge har rygg av lerret eller kypertvevd stoff.

Bukse

Det brukes både lang og kort bukse til bunaden. De lages i samme materiale som trøya. Det er brukt både klaffebukser og bukser med gylf og stikklommer. Klaffebuksa kneppes til ei linning foran med metallknapper, og på knebuksene er det også slike knapper ved kneet.

Skjorte

Bunaden har skjorte i enten lin eller bomull. Den har høy ståkrage, og det kan være broderi på både krage og håndlinninger. De samme mønstrene som på kvinneskjorta brukes også her.

Strømper og band

Det har vært ulike strømper i bruk til bunaden, både hvite med mønsterstrikk og tofargede i blått og hvitt eller svart og hvitt. Strømpene holdes oppe av flettede eller vevde strømpeband i ulike farger.

Hodeplagg og halstørkle

Det er ikke lansert noe eget hodeplagg til bunaden, men mange bruker en svart filthatt. Mange bruker et flerfarget silketørkle rundt halskragen, men dette er heller ikke lansert til bunaden.

Metall

Knappene i trøye, vest og bukse er gjerne i sølv, men tinn er også brukt. I tillegg brukes ei sølvnål i halsen på skjorta, formet som en dobbel halsknapp. Mansjettknapper brukes i håndlinningene på skjorta. Det er ikke utformet eget sølv til bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg