Faktaboks

Leidangen

Ledingen

Leidangen
Leidangen leirslagning og øvelser på Husebyjordet ved Skedsmokorset, foto fra 1934.
Av /Oslo byarkiv.
Lisens: CC BY SA 4.0

Leidangen var en norsk organisasjon for frivillig militær utdanning som var virksom på 1930-tallet. Den ble stiftet 17. mars 1933 under navnet Norges Leidangs Lag, og var virksom fram mot andre verdenskrig. Leidangen presenterte seg selv om upolitisk, men ble av mange oppfattet som høyreradikal, og sågar fascistisk, med front mot arbeiderbevegelsen – som betraktet organisasjonen som en såkalt «hvit garde».

Leidangen ble, i likhet med andre slike paramilitære (halvmilitære) grupper forbudt ved lov i 1936, med virkning fra 1937. Leidangen fortsatte imidlertid som politisk organisasjon, og omgikk forbudet mot våpenopplæring ved å etablere Leidangens skytterlag, som del av Det frivillige Skyttervesen.

Navnet er hentet fra den norske forsvarsorganisasjonen i middelalderen; leidang. Til selve organisasjonsnavnet ble knyttet «Frivillig norsk forsvar». Mottoet var «Landforsvar av kjærlighet – hele folket for forsvaret».

Historikk

Norges Leidangs Lag ble formelt stiftet i 1933, men leidangstanken hadde da lenge vært framme, støttet ikke minst av forsvarsminister fra 1931, Vidkun Quisling. Leidangen føyde seg inn i en historie med frivillig militær utdanning ved siden av Forsvaret fra midten av 1920-tallet. Blant forløperne var flere smågrupper, deretter Samfundsvernet, Nordisk Folkereisning og Vernepliktige Officerers Forening, samt Foreningen til Gjenreisning av Norges Forsvar.

Bakgrunnen for virksomheten var dels nedbyggingen av Forsvaret etter første verdenskrig, og dels den opplevde trusselen fra en radikal venstreside. Framveksten av Samfundsvernet, Leidangen og andre høyreradikale grupper bidro til de politiske motsetningene på 1920- og 1930-tallet.

Ambisjonen om å bygge opp et frivillig forsvar ved siden av Forsvaret ble styrket av tilsvarende tiltak i andre land, inklusive Finland og Sverige, med henholdsvis Skyddskåren og Landstormen. Det var tilsvarende bevegelser også andre steder, ikke minst i Tyskland og Østerrike. Disse hadde klare fascistiske trekk.

Organisering

Leidangen var organisert i leidangslag, og hadde ambisjon om å bli landsdekkende, noe den ikke maktet å bli. Hensikten var også å samle allerede eksisterende grupper som drev med frivilling våpenopplæring i Leidangen, men heller ikke dette lykkes. Særlig Samfundsvernet fortsatte som egen organisasjon, men samarbeidet med Leidangen.

Leidangen mottok økonomisk støtte fra Forsvarsdepartementet, og fikk anledning til å låne materiell fra Hæren. Offiserer fra Hæren virket som instruktører; flere høytstående offiserer støttet opp om organisasjonen. Styremedlemmer ble hentet særlig fra næringslivet og offisersstanden. En av de tidligste lederne var generalmajor Robert Shaw Melhuus (1870–1961). Den siste lederen var juristen Alexander Lange (1901–1984). Han hadde, i likhet med atskillige andre i Leidangen, en fortid i Fedrelandslaget, og gikk samtidig inn i Nasjonal Samling. Leidangen er ansett for å være en forløper for Hirden til Nasjonal Samling.

Leidangen hadde støtte fra Bondepartiet og forsvarsminister Vidkun Quisling, som påla kommanderende general, Kristian Laake, å innpasse frivillige organisasjoner i Hærens mobiliseringssystem. Det er uklart hvor mange leidangslag som ble dannet, og hvor mange som sluttet seg til fylkingen, men den ble ikke svært omfattende. De to første årene, 1933–1934, ble det stiftet sju lag, alle i de største byene. Det var særlig lagt vekt på å rekruttere ungdom, som så skulle gå inn i øvings- eller skytterkompanier.

Funksjon

Leidangen arrangerte opplæring i våpenbruk, og gjennomførte enkelte feltøvelser, også sammen med avdelinger fra Forsvaret. Også Norges Forsvarsforening sto fra tidlig på 1930-tallet for frivillig militær opplæring av ungdom. I 1933 inngikk Forsvarsforeningen og Leidangen en avtale som førte til at Leidangen fikk ansvar for den militære aktiviteten, mens Forsvarsforeningen sto for den sivile administrasjon.

Etter at frivillig militær opplæring ble forbudt fra 1937 fortsatte våpenopplæring som sport, gjennom Leidangens skytterlag. Dermed kunne organisasjonen fortsatt drive også feltmessig aktivitet, inklusive i praksis utdanning av skarpskyttere, jegere og lagførere. I arbeidsprogrammet vedtatt i september 1938 het det at «Leidangens opplæring skal ta sikte på å utvikle ferdighet i praktisk presisjons- og stridsskyting, og i bruk av lendet». Aktiviteten ble innrettet mot ferdighetsgrupper; enkeltmannsutdanning og lagsutdanning.

Arbeiderbevegelsen mente at Leidangen, i likhet med andre paramilitære grupperinger, var rettet mot den. Formelt var Leidangen politisk nøytral, men både på venstreradikalt og liberalt politisk hold ble den ansett som fascistisk. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Johan Falkberget kalte den en hær ved siden av Hæren. Etter at Arbeiderpartiet dannet regjering i 1935 ble en lov mot frivillig militær våpenopplæring vedtatt i 1936, med virkning fra 1937. Leidangen fortsatte imidlertid å virke som en politisk organisasjon fram til andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg