frivillig militær opplæring

De første gruppene som drev med halvmilitær opplæring og aktivitet – utenom de etablerte skytterlagene og sportsklubbene – vokste fram særlig på vestkanten av Oslo samt i Bergen tidlig på 1920-tallet. Disse var nabolagsvern som ble opprettet av privatpersoner for å beskytte borgerskapet og dets eiendommer i gitte områder, mot opplevd eller innbilt trussel fra arbeiderbevegelsen.

Opplæring og organisering, så vel som ambisjon og omfang, fikk større tyngde fra 1923, da Samfundsvernet ble opprettet. Dette ble dannet av den sivile Norges Samfundshjelp, og begge ble finansiert av næringsliv og privatpersoner. Militære offiserer spilte en sentral rolle i begge, og særlig i Samfundsvernet, inklusive som våpeninstruktører.

Samfundsvernet hadde som mål å bygge opp en styrke som kunne bistå særlig Forsvaret for å sikre orden i tilfelle opptøyer eller opprør fra arbeiderbevegelsen. En annen gruppe stiftet omtrent samtidig med Samfundsvernet var Borgernes Samfund, som var åpent antikommunistisk. I 1925 ble så Fedrelandslaget opprettet. Det drev ikke militær opplæring, men spilte på noen av de samme politiske strenger, og flere nøkkelpersoner var aktive i flere av organisasjonene.

I 1933 ble Leidangen opprettet, også for å samle de ulike organisasjonene. Leidangen framstilte seg som politisk nøytral, men ble av arbeiderbevegelsen, så vel som i politisk liberale kretser, ansett som fascistisk eller halvfascistisk; som en hvit garde. Fra høyresiden ble det pekt på en tilsvarende rød garde, inklusive Arbeidervernet som Arbeiderpartiet og LO opprettet i 1931. Denne var imidlertid ubevæpnet, og drev ikke militær opplæring.

Med Vidkun Quisling som forsvarsminister fra 1931 ble de frivillige organisasjonene, særlig Samfundsvernet, tillagt større vekt, inklusive en rolle i hans planer om militært statskupp. Quisling støttet også opp om leidangstanken. Han sto i 1931 også bak opprettelsen av Nordiske Folkereisning. Den drev ikke militær aktivitet, men hadde en politisk funksjon, selv om stor del av den indre kjerne var offiserer. I 1933 ble den til Nasjonal Samling (NS). Da NS gradvis bygde opp Hirden som en paramilitær gruppe var det blant annet med bakgrunn i Leidangen.

Da Arbeiderpartiet dannet regjering i 1935 ble et arbeid igangsatt for å forby ordensvern, både paramilitære og sivile. En slik lov ble vedtatt i 1936, og trådte i kraft fra 1937.

Samfundsvernet, så vel som Norges forsvarsforening, Vernepliktige Officerers Forening og Leidangen tilbød særlig ungdom organisert militær opplæring. Denne besto særlig i våpenbruk og i noen grad feltøvelser, så vel som forsvar mot gassangrep. Opplæringen ble drevet av offiserer, og i noen grad støttet av Forsvaret som stilte våpen og øvingsområder til disposisjon.

Vernepliktige Officerers Forening opprettet i 1926 et øvingskompani med ulønnede offiserer som instruktører. VOF tok samme år initiativ til Foreningen til Gjenreisning av Norges Forsvar (FNF) som en rekrutteringsorganisasjon for ungdom. Norges Forsvarsforening tilbød også våpeninstruksjon, og samarbeidet senere med både FNF og Leidangen.

• mellomkrigstiden
• fascisme
• Norges forsvar fra 1905 til 1940