Faktaboks

Samfundsvernet

Norsk Samfundsvern

Samfundsvernet var en norsk frivillig, paramilitær (halvmilitær) organisasjon som var virksom på 1920- og 1930-tallet. Den ble stiftet under navnet Norsk Samfundsvern i 1923, som en halvmilitær organisasjon rettet mot arbeiderbevegelsen. Organisasjonen var tuftet på dyp mistillit til statsmyndighetene og ble vesentlig ledet av offiserer. Samfundsvernet hadde utspring i den sivile Norges Samfundshjelp.

Samfundsvernet var én av flere frivillige organisasjoner som drev våpenopplæring og halvmilitær aktivitet i andre halvdel av 1920-årene og første halvdel av 1930-tallet, til denne type aktivitet ble forbudt i 1936. Av venstresiden ble disse kalt «hvite garder». Samfundsvernet så på seg selv mest som et borgervern.

Samfundsvernet var inspirert ikke minst av det finske Skyddskåren, men oppnådde aldri et omfang og en status i tråd med egne ambisjoner. Disse inkluderte etter hvert å bli anerkjent som en frivillig organisasjon til støtte for Hæren også i krigstid. Samfundsvernet ble finansiert gjennom Samfundshjelpen, som samlet inn midler fra næringsliv og privatpersoner. Samfundshjelp var også med i en internasjonal anti-kommunistisk sammenslutning, Entente internationale contre la III:e internationale, som det var med på å stifte i 1924.

Historikk

Samfundsvernet ble stiftet på forsommeren 1923. Nøyaktig tidspunkt er ikke kjent, da det ble til som en videreføring av eksisterende organisasjoner, framfor alt Borgernes Samfund. Gjennom Sammenslutningen av 1923, som ble etablert tidlig i 1923, gikk flere allerede opprettede grupper i Oslo, tilknyttet Samfundshjelpen, sammen i hva som ble Samfundsvernet.

Det er kjent at Vidkun Quisling i 1932 la planer for et militært statskupp, og at han tilla Samfundsvernet en rolle i dette, særlig som ordensvern i Oslo. Der er derimot usikkert om Samfundsvernet selv deltok i planleggingen. Som forsvarsminister støttet Quisling opprettelsen av Leidangen som et forsøk på å samle gruppene som bedrev frivillig våpenopplæring, men Samfundsvernet fortsatte som egen organisasjon, samtidig som mange medlemmer var med begge steder.

Da Arbeiderpartiet tok over regjeringsmakten i 1935 ble det iverksatt en prosess for å forby paramilitære grupper utenfor offentlig kontroll, inklusive Samfundsvernet. En slik lov ble vedtatt i 1936, og trådte i kraft fra 1937. Samfundsvernet var da allerede svekket, og det er uklart hvor lenge det var aktivt.

Organisering

Samfundsvernet var bygd opp som en militær organisasjon, og ble i stor utstrekning ledet av offiserer med bakgrunn særlig fra Hæren. Den første leder var major Johan Tidemann Sverre (1867–1934); første stabssjef var premierløytnant Arne Dagfin Dahl. Flere kjente offiserer kom etter hvert inn i ledelsen, inklusive den tidligere sjef for HM Kongens Garde, major Ragnvald Hvoslef, fra 1925. Legen og skytteren Harald Natvig (1872–1947) var første styreleder; et annet styremedlem var arkitekten Bredo Henrik Berntsen. Major Hjalmar Riiser-Larsen var fra 1927 leder for Samfundsvernets råd.

Samfundsvernet ble på 1920-tallet bygd ut med avdelinger i kretser over store deler av landet. Avdelingsstrukturen besto av kompanier, senere bataljoner, og mindre grupper (tropp og lag). Et kompani besto av 80–100 mann.

Organisasjonen anskaffet våpen på legalt vis, vesentlig gjennom tilslutning til skytterlag og pistolklubber, men fikk også disponere våpen stilt til rådighet av Forsvaret. Kampavdelingene var mest av alt bevæpnet for gatekamp, med pistoler, maskinpistoler og slagvåpenet totenschläger, men enkelte avdelinger disponerte også bombekastere.

Funksjon

Samfundsvernet var fra starten anti-kommunistisk, og rettet inn mot den revolusjonære arbeiderbevegelsen, og dens potensielle voldsbruk – til forsvar for det bestående samfunn.

Organisasjonen hadde til hensikt å bistå hær og politi med ordensvern, men opererte i en legal gråsone som skapte både politisk og juridisk strid. Dette ble forsøkt klargjort gjennom at de lokale grupper bare kunne opptre etter samtykke fra stedets politimester. Mange av dem motsatte seg bruk av de private vernegruppene. Ved å kalle dem nødvergegrupper ble det forsøkt å omgå loven som forbød privat, væpnet ordensvern. Noen, både politimestre og forsvarsledere, brukte imidlertid vaktlag fra Samfundsvernet som en form for reservepoliti, selv om det aldri hadde en slik formell rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg