Nord-Marianene, samvelde assosiert med USA, omfatter alle øyene i øygruppen Marianene, med unntak av den sørligste øya, Guam. Ligger i det vestlige Stillehavet, ca. 2500 km øst for Filippinene og 5300 km vest for Honolulu; 457 km2 med 52 300 innbyggere (2015 estimat CIA Wolrd Fact Book). Hovedstad: Saipan.

Som amerikansk samvelde er øyene et selvstyrende territorium i full politisk union med USA, som også har ansvar for øyenes forsvar. Den lovgivende makt har to kamre, Senatet og Representantenes hus, henholdsvis med 9 og 18 valgte medlemmer. Utøvende myndighet er tillagt en valgt guvernør. Befolkningen er amerikanske statsborgere, men de deltar ikke i amerikanske valg.

Nord-Marianene omfatter i alt 16 fjellrike øyer av vulkansk opprinnelse. De største er Saipan (120 km2), Tinian (102 km2 inkl. Aguijan), Rota (85 km2), Pagan (48 km2), Anatahan (32 km2) og Agrihan (30 km2). Beliggenheten langs vestsiden av Marianergropen gjør øyene utsatte for jordskjelv. På de nordligste øyene finnes fremdeles aktive vulkaner, bl.a. med utbrudd på Pagan 1981 og 1988. Øyene i sør er dekket av kalkstein. Vulkansidene er skogkledde mens kalkplatåene er gressbevokst. Klimaet er tropisk med jevn temperatur året rundt. Det meste av regnet faller i perioden juli–oktober. Øyene ligger i tyfonbeltet.

Folketallet har i perioder økt meget rask, i hovedsak på grunn av tilflytting av utenlandske gjestearbeidere (særlig fra Filippinene, Kina og Sør-Korea) som ved begynnelsen av 1990-årene passerte den lokale befolkningen i antall. Ved folketellingen i 2000 var 18 100 filippinere, 15 300 kinesere og 19 100 helt eller delvis chamorro. Saipan er folkerikeste øy med 90 % av befolkningen. Resten fordeler seg likt på Tinian og Rota. Av de nordlige øyene har Pagan, Agrihan og Alamagan kun en minimal befolkning. De resterende er ubebodde. Engelsk er offisielt språk, men også chamorro og karolinske språk i den austronesiske språkfamilien tales, likeledes filipino og kinesisk. Befolkningen er hovedsakelig romersk-katolsk.

Det praktiseres noe småskalajordbruk hvor kokosnøtter, brødfrukt, tomater og meloner er de viktigste produktene. På Tinian drives oppdrett av kveg. På de vulkansk aktive øyene utvinnes vulkansk aske som brukes som tilsettingsmiddel i produksjon av sement. Klær er viktigste eksportprodukt. Klesindustrien utnytter både en tollfri og kvotefri adgang til det amerikanske markedet samt myndighetenes villighet til å sette svært lave minstelønnsstandarder. Som arbeidskraft brukes asiatiske gjestearbeidere som arbeider under svært kummerlige forhold. Viktigste næringsvei er turisme. I 2004 besøkte 535 000 turister øyene hvorav nesten 70 % kom fra Japan. Det kommer også forholdsvis mange fra Sør-Korea og USA. En assosieringsavtale med USA sikrer betydelige amerikanske økonomiske overføringer. Saipan har internasjonal flyplass og den viktigste havnen.

Øyene med innfødt befolkning ble annektert av Spania i 1565. I 1899 ble de solgt til Tyskland, i 1914 okkupert av Japan. USA erobret øyene i 1944 etter intense kamper på Saipan og Tinian. I 1947 ble øyene en del av det amerikanske tilsynsområdet «Trust Territory of the Pacific Islands». En folkeavstemning 1975 gav flertall for status som amerikansk samvelde. Øyene fikk innvilget selvstyre fra 1978 og ble formelt et samvelde fra 1986. FN avsluttet tilsynsavtalen 1990. I 1990-årene har det vært til dels store sosiale og økonomiske problemer på øyene. Problemene tilskrives den store innvandringen, og immigrasjonskontroll er derfor en viktig politisk sak.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.