Kvinnebunad fra Folldal

Kvinnebunad fra Folldal
Av /Norsk bunadleksikon.

Fra bryllupet til Borghild Streitlien i 1932.

Kvinnebunad fra Folldal
Av /Musea i Nord-Østerdal.

Artikkelstart

Kvinnebunad fra Folldal er en bunad som ble utformet av Borghild Streitlien og Rondane ungdomslag i Folldal, og kom i bruk rundt 1930. Bunaden er inspirert av noen eldre tekstiler, men er ellers fritt komponert.

Draktdeler

Livkjole

Livet er i rutet ullstoff, med mellomblå bunnfarge og ruter i rødt, rustbrunt og gulgrønt. Gamle stoffprøver skal ha vært inspirasjonskilde til rutemønsteret i livet. Foran lukkes livet med skjulte hekter. Det er sydd sammen med stakken, som er ensfarget i den mellomblå fargen. Stakken er foldelagt med brei midtfold foran. Stakkelengden har variert noe med tida.

Belte

Et vevd band med hvit bomullsrenning og rødt ullinnslag brukes som belte. Det er over to meter langt, og knytes i livet slik at endene henger ned på ene sida.

Skjorte

Skjorta har hatt litt ulik utforming gjennom tida. Den er lagd i både linlerret og bomullslerret, og fasongen i halsen har også variert. I dag lages den med ståkrage og en stolpe over halssplitten foran. På halssplitten, stolpen, skulderstykkene og håndlinningene er det broderier i rødt bomullsgarn.

Hodeplagg

Det er ikke utarbeidet hodeplagg til bunaden. Da Borghild Streitlien giftet seg i bunaden, hadde hun på seg et hvitt skaut av samme type som brukes til Trønderbunaden.

Strømper

Både hvite og røde strømper brukes til bunaden.

Metall

Det er ikke utarbeidet særskilt sølv til bunaden. Noen bruker arvesølv og andre bruker av det sølvet som fins i handelen. Flere gullsmeder lager søljer i stil med bevart draktsølv fra Øster­dalen.

Historie

Etter oppfordring fra fylkeslaget i Noregs Ungdomslag, Breidablikk, i 1925, kom bunad­arbeidet i Folldal i gang. Borghild Streitlien var primus motor, og hun har seinere også arbeidet med den såkalte «Borkhusstakken», som er i bruk som bunad. Sjøl om ungdomslagsmedlemmene forsøkte å ta utgangspunkt i gamle draktplagg, kom de ikke fram til noe de syntes var interessant å kopiere. Derfor valgte de å komponere en bunad. Ifølge Borghild Streitlien ble også Hulda Garborg konsultert, og bunaden er utformet etter hennes bunadsyn. Det viktigste var å bruke norske materialer med en viss lokal tilknytning, og så ble resten utformet i tråd med tidas smak.

Hulda Garborg fikk se bunaden for første gang under et ungdomslagsstevne i Vingelen i 1932, og hun skreiv begeistret i avisa Den 17de Mai femte august samme år: «Daa Foldals-gjentone kom inn paa leikarvollen var det som ei himmelsky dala ned paa den grøne stemneplassen. Og kvar traad var ­heimespunne av heimeull, og heimesydde av dei som bar dei. Det er den einfelde livkjolen som alle kan sauma seg sjølv. Billeg, traust, vakker!»

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg