Folldalsbunad er en bunad som ble utformet av Borghild Streitlien og Rondane ungdomslag i Folldal, og kom i bruk rundt 1930. Bunaden er inspirert av noen eldre tekstiler, men er ellers fritt komponert.
Folldalsbunad
Draktdeler
Livkjole
Livet er i rutet ullstoff, med mellomblå bunnfarge og ruter i rødt, rustbrunt og gulgrønt. Gamle stoffprøver skal ha vært inspirasjonskilde til rutemønsteret i livet. Foran lukkes livet med skjulte hekter. Det er sydd sammen med stakken, som er ensfarget i den mellomblå fargen. Stakken er foldelagt med brei midtfold foran. Stakkelengden har variert noe med tida.
Belte
Et vevd band med hvit bomullsrenning og rødt ullinnslag brukes som belte. Det er over to meter langt og knytes i livet slik at endene henger ned på ene sida.
Skjorte
Skjorta har hatt litt ulik utforming gjennom tida. Den er lagd i både linlerret og bomullslerret, og fasongen i halsen har også variert. I dag lages den med ståkrage og en stolpe over halssplitten foran. På halssplitten, stolpen, skulderstykkene og håndlinningene er det broderier i rødt bomullsgarn.
Hodeplagg
Strømper
Både hvite og røde strømper brukes til bunaden.
Metall
Det er ikke utarbeidet særskilt sølv til bunaden. Noen bruker arvesølv, og andre bruker av det sølvet som fins i handelen. Flere gullsmeder lager søljer i stil med bevart draktsølv fra Østerdalen.
Historie
Etter oppfordring fra fylkeslaget i Noregs Ungdomslag, Breidablikk, i 1925 kom bunadarbeidet i Folldal i gang. Borghild Streitlien var primus motor, og hun har seinere også arbeidet med den såkalte «Borkhusstakken», som er i bruk som bunad. Sjøl om ungdomslagsmedlemmene forsøkte å ta utgangspunkt i gamle draktplagg, kom de ikke fram til noe de syntes var interessant å kopiere. Derfor valgte de å komponere en bunad. Ifølge Borghild Streitlien ble også Hulda Garborg konsultert, og bunaden er utformet etter hennes bunadsyn. Det viktigste var å bruke norske materialer med en viss lokal tilknytning, og så ble resten utformet i tråd med tidas smak.
Hulda Garborg fikk se bunaden for første gang under et ungdomslagsstevne i Vingelen i 1932, og hun skreiv begeistret i avisa Den 17de Mai femte august samme år: «Daa Foldals-gjentone kom inn paa leikarvollen var det som ei himmelsky dala ned paa den grøne stemneplassen. Og kvar traad var heimespunne av heimeull, og heimesydde av dei som bar dei. Det er den einfelde livkjolen som alle kan sauma seg sjølv. Billeg, traust, vakker!»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.