Kristiania Kunst- & Metalstøberi

Poleszynski flyttet etterpå til Christiania der han i 1894 etablerte Kristiania Kunst- & Metalstøberi. I starten var det kun han selv og en hjelpegutt på verkstedet. Allerede året etterpå hadde firmaet ekspandert til fem ansatte. De første årene flyttet virksomheten flere ganger. Det skyldes blant annet omkringliggende leietakeres plager med røyken fra støpingen.

Til tross for at økonomien var en verkebyll ga Poleszynski ikke avkall på kvaliteten. Det ble kun brukt den beste tyske og franske formsand. Fordi produktene var førsteklasses strømmet kundene til. Kristiania Kunst- & Metalstøberi ble raskt en viktig underleverandør til byens instrumentmakere. Senere tilkom Elektrisk Bureau, Norsk Elektrisk Brown Boveri, David-Andersen, J. Tostrup med flere.

I 1897 lyktes det Poleszynski å få kjøpt eiendommene Korsgaten 11 og Øvregate 7 og 9, rett ved Akerselva. Der ble det straks bygget et nytt støperi. Naturlig ventilasjon i taket gjorde at den skadelige sink-røyken forsvant raskere enn før.

Det ble lenge laget alminnelig støpegods som møbelbeslag, kommodeskilter, dørvridere og lampetter. Portrettmedaljer var også på listen over oppgaver. Alt arbeid som ble lagt ned i virksomhet ga straks lønn for strevet. Under deltakelsen på Bergensutstillingen i 1898 fikk firmaet sølvmedalje.

Norske skulptører oppdaget snart at Kristiania Kunst- & Metalstøberi leverte beste kvalitet. Mathias Skeibrok, Anders Svor, Lars Utne var blant flere som brukte Poleszynskis verksted.

En av de som først fikk støpt sine arbeider på Kristiania Kunst- & Metalstøberi var Gustav Vigeland. Arbeidene Dommedag og Helvede var blant de tidligste. Sistnevnte relieff bød på mange utfordringer under produksjonen da det består av mange sammenslyngede figurer. Helvede som er 382,5 centimeter langt og 173 centimeter høyt veier 684 kilo. Verket ble ferdigstilt i 1898 og innlemmet i Nasjonalmuseet sine samlinger samme år.

Den største jobben Kristiania Kunst- & Metalstøberi har utført er fontenen i Vigelandsparken. Grunnet andre verdenskrig var arbeidet nødt til å legges ned i mange år. Den ble først ferdigstilt i 1947, fire år etter Vigelands død.

Firmaet leverte byster og statuer til mange andre kunder. Christian Michelsen-statuen i Bergen er et kjent eksempel. I tillegg ble det produsert metallstøpegods i bronse og aluminium til industrielle formål. I 1914 fikk firmaet gullmedalje under Norges Jubileumsutstilling og i 1929 Grand Prix under verdensutstillingen i Barcelona.

I 1912 etablerte Poleszynski en aluminium kasserollebedrift som underavdeling til støperiet. Den vokste straks ut av lokalene. Firmaet som fikk navnet Il-O-Van flyttet i 1922 til Moss og ble samtidig skilt ut som et eget firma.

Etter Ernst Poleszynski døde i 1929 overtok sønnen Erling Ernø ledelsen av bedriften. Han hadde da praksis fra farens firma. I tillegg hadde han komplettert denne med studier i USA. Der arbeidet Ernø også ved forskjellige metallstøperier, nevnes kan Western Electric og Stromberg Carburator Co. i Chicago.

I mellomkrigsårene etter Poleszynskis bortgang gjennomgikk verkstedet en kraftig modernisering. Grunnet utviklingen av maskinparken ble kapasiteten mangedoblet.

I 1944 var firmaets styre bestående av Dagmar Poleszynski, Erling Ernø og Gotfred Ernø. Samtidig var det 40 ansatte verkstedarbeidere og 8 funksjonærer.

I 1969 flyttet Kristiania Kunst- & Metalstøberi til Ensjøveien 5. I dag er adresse Alnafetgata 6, Oslo. Flere av landets skulptører støper fortsatt sine arbeider på verkstedet. De gangene Gustav Vigelands Sinnataggen har vært stjålet og ødelagt er det fremdeles støperiet som reparerer skulpturen.