Jorunn Kjellsby er en norsk skuespiller som blant annet har arbeidet for Oslo Nye Teater (1968–1970), Fjernsynsteatret (1973–1977) og Det Norske Teatret (fra 1977 til pensjonsalder, med kortere opphold underveis). Hun fikk Kritikerprisen for teater i 1991, for rollen som Sigurlina i Salka Valka av Halldór Laxness (premiere 1990), og hun ble tildelt Amandaprisens ærespris i 2006.

Jorunn Kjellsby hadde sin første teaterrolle som 12-åring i 1957, en mindre rolle i komedien Pappa PennypackerDet Nye Teater. Hun tok sin skuespillerutdanning som elev på Trøndelag Teater fra 1961 til 1963, og hadde flere roller på Club 7s Scene 7 før hun begynte å arbeide for Fjernsynsteatret. På Det Norske Teatret, der hun har vært ansatt i mesteparten av sitt teaterliv, befestet hun sin stilling som en markant scenekunstner med et bredt utvalg ferdigheter, blant annet i dramaroller som Grevinne de Saint Fond i Mishimas Madame de Sade (1989), Jokaste i Sofokles' Oidipus (1992), moren i Anouilhs Lerka Jeanne d'Arc (1995), Big Mama i Tennessee Williams' Katt på hett blikktak (2007) og Mattie Fae i Tracy Letts' Familien (2010). For rollen som Emmi i Fassbinders Angsten eter sjela (2000) ble hun nominert til Heddaprisen 2001 i klassen for særlig fremragende sceneprestasjon.

Hun viste komedietalenter i Lærde Damer av Molière (1984) og som mor Mag i Martin McDonaghs Skjønnhetsdronninga (for Riksteatret 2006), og hun hadde musikkteaterroller blant annet som Ulla i Bellman-forestillingen Haren og Hauken (1979), som Toine i Piaf (1980), og som Ruth i Frode Gryttens Bikubesong (2003).

Kjellsby ble offisielt pensjonist etter rollen som ammen Oinone i Racines Fedra på Det Norske Teatret i 2014, men har også senere spilt flere roller som frilanser. Hun hadde to roller i Wajdi Mouawads ForbrentDen Nationale Scene i 2015, og har tolket flere film- og TV-roller etter fylte 70.

Jorunn Kjellsby hadde sin filmdebut i Balladen om mestertyven Ole Høiland i 1970, og spilte i samtlige av Wam og Vennerøds filmer fra 1976 til 1992, fra Lasse og Geir (1976), via Adjø solidaritet (1985) og Bryllupsfesten (1989) til Lakki – Gutten som kunne fly (1992).

Blant hennes oppgaver i Fjernsynsteatret var Ellinor i Bjørg Viks To akter for fem kvinner (1976), Hun i Carin Mannheimers Vi har da alltid hatt det så bra (1976), Kate i Pinters Det var en gang (1977) og Helena i John Osbornes Se deg om i vrede (1977). I Gudny Hagens julekalender Jul i Blåfjell (1999) hadde hun rollen som Tistel.

Kjellsby ble nominert til Amandaprisen i klassen for beste kvinnelige skuespiller for rollen som Irma Funder i Eva Isaksens Sejer – Djevelen holder lyset etter en krimroman av Karin Fossum (premiere 2002, nominasjon 2003), og igjen i klassen for beste kvinnelige birolle for rollen som Karen Margrethe i Hans Petter Molands En ganske snill mann (2010). De senere år har hun blant annet hatt roller i thrilleren Hjemsøkt (skrevet av Maja Lunde og regissert av Carl Christian Raabe, 2017) og i David Reiss-Andersens dramafilm Epleslang (2017), der hun spilte dement mor.

Jorunn Kjellsby mottok Gammleng-prisen i 2015. I 2016 ble hun utnevnt til æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund som heder for livslang innsats for skuespillerkunsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.