Club 7

Bandet Public Enemies spiller på Club 7 på Kongen.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Club 7 var et kultursenter i Oslo, startet i 1963 av Attila Horvath (1939–2000) og Odd Schou. Stedet utviklet seg til et kulturelt kraftsentrum, og Horvath var leder fra starten til styret erklærte klubben konkurs 1. april 1985.

Bakgrunn

Det eksisterer ikke enighet om akkurat hvordan Club 7 ble startet, men versjonen til Attila Horvath gikk slik: Han kom til Norge som flyktning fra Ungarn, og ville drive med teater. Han kom ikke inn på Teaterhøgskolen og syntes Studentteatret drev for mye med revy, mens hans alternative plan om å starte en ny teaterklubb endte opp i den bredere kulturscenen Club 7.

Klubben startet i kafeen René på Lilletorget i 1963, og etablerte seg etter noen omflakkende år på restaurant Kongen i Frognerkilen i 1966.

Samme år tok Sossen Krohg over teaterdriften, og satte i gang Scene 7 som et lite avantgardeteater. Etter hvert omfattet virksomheten også konserter innen rock, jazz og viser, poesikvelder, kafé, utstillinger, filmvisninger og arrangementer for barn.

I 1971 flyttet klubben inn i kjelleren under Oslo Konserthus, der den ble til dørene stengte for godt i 1985. Bare den nystartede Radio 7, siden Rock FM, sto utenfor klubbdriften, og ble ikke berørt av konkursen. Lokalene ble overtatt av konsertstedet Sardine’s (1986–1989), og har siden huset blant annet Café Diorama og fra 2018 konsertstedet Røverstaden.

Betydning

Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Club 7 spilte en viktig rolle i endring av være- og tenkemåte i Norge i 1960-årene. I utgangspunktet var det et smalt tilbud for unge voksne som så på seg selv som spennende og bohemske, men i 1970-årene nådde klubben ut til langt flere.

Historiker Tor Egil Førland, som har skrevet boken Club 7 (1998), mente at stedet «løste bokstavelig talt opp snippen på oss nordmenn», i en tidsalder da de fleste lignende steder hadde slipstvang.

Musikk, teater, bibliotek, film, dans, mat, rødvin, øl og sjekking var formelen for suksessen. I 1960-årene sto rhythm'n'blues og soul sentralt, i 1970-årene var Club 7 Norges største jazzklubb og i 1980-årene en prestisjefull rockescene.

Økonomiske problemer

Klubbledelsen var kulturelt kreative, men økonomisk mindre forstandige. Alt i 1960-årene var regnskapsførselen mer kreativ enn forskriftsmessig, oppsummerte Førland.

I 1974 hadde Club 7 en vareomsetning på over fire millioner kroner, et lønnsbudsjett på nesten to millioner og honorarutgifter på nesten én million. Klubben var en kulturbedrift, men uten økonomisk kontroll og med mye underslag, sløsing og uansvarlig styring. Klubben «kunne bukket under i 1964, 1965, 1966, 1970, 1974, 1980 og 1983», skriver Førland.

Club 7 fikk også rykte på seg som et sted med mengder av fri hasj og sex, holdninger som merkes i filmen Himmel og helvete (1969), hvor den narkoselgende østeuropeeren Zatek driver stedet Klubb 13. «Filmen var et misforstått angrep på Club 7, og kun Attilas romslighet hindret at han gikk til søksmål for injurier. Faktisk samarbeidet klubben enkelte ganger med politiet om å få has på narkolangere, og slo hardt ned på omsetning av narkotika», oppsummerte Førland i 1998.

Lokaliteter

  • 1963: Kafé René på Lilletorget.
  • 1964–1965: Teatret Cavalettos lokaler i Drammensveien 64 på Skillebekk.
  • 1965–1966: Edderkoppen revyteater på St. Olavs plass.
  • 1966–1971: Restaurant Kongen i Frognerkilen.
  • 1971–1985: Kjeller’n i «D-blokken» på Oslo Konserthus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg