Kongeloven

Kongeloven var en lov som ble gitt av Frederik 3 og inneholdt Danmark-Norges statsforfatning under eneveldet. Kongeloven er det nærmeste vi kommer en grunnlov for det dansk-norske eneveldet. Den ble undertegnet av kongen 14. november 1665 etter flere års forberedelser.

Kongeloven bygger på naturretten. Det er få forfatninger i verdenshistorien som uttrykkelig har tillagt kongen en så ubegrenset makt. I loven slås det fast at kongen hadde myndighet til å gi lover, til å føre krig, til å utnevne embetsmenn og til å inngå og oppheve allianser. Allerede før kongeloven hadde Fredrik 3 gjennom en «enevoldsarveregjeringsakt» i 1661 fått fullmakt til selv å treffe bestemmelser om arvefølgen.

Kongeloven ble holdt hemmelig til etter tronskiftet 1670, da Christian 5 kom til makten. Den ble trykt 1709. I Danmark gjaldt den til 1849, da eneveldet ble avskaffet og landet ble et konstitusjonelt monarki. I Norge gjaldt kongeloven til 1814.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg