Faktaboks

Jacques Stephen Alexis
Uttale
alexˈis
Født
22. april 1922
Død
22. april 1961
Jacques-Stephen Alexis i 1945
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Jacques Stephen Alexis var en haitiansk forfatter som skrev på fransk. Han var også en viktig politisk aktivist. Alexis kom fra en familie som tilhørte Haitis overklasse, men han distanserte seg fra dette miljøet. Særlig engasjerte han seg i kampen for de mange etterkommerne etter afrikanske slaver som levde i fattigdom på Haiti og som ble behandlet som annenrangs innbyggere i sitt eget land.

Alexis bodde i eksil store deler av sitt liv, han vendte tilbake til hjemlandet i hemmelighet i 1961 og ble oppdaget og henrettet av politiske motstandere. Som forfatter er han særlig kjent for romaner og kortprosa, men han har også skrevet lyrikk og essayer om politikk og litteratur.

Et liv i opprør

Alexis kom fra Gonaïvo, en av de mindre byene på Haiti. Blant sine forfedre hadde han Jean-Jacques Dessalines, som var en av lederne for det store slaveopprøret på øya på begynnelsen av 1800-tallet og som ble utropt til «keiser» av Haiti i 1804. Faren var diplomat, og derfor vokste Alexis delvis opp i utlandet, blant annet i Paris og Genève. Etter endt skolegang vendte han tilbake til Haiti og utdannet seg til lege. Senere spesialiserte han seg innenfor barnesykdommer ved et sykehus i Paris

Alexis var bare 18 år gammel da han vakte oppsikt med et essay om surrealistisk diktning på Haiti. Han var også med på å starte tidsskriftet La Ruche («Bikuben») som i årene etter andre verdenskrig var et viktig organ for den radikale opposisjonen i landet. Alexis ble sterkt preget av dikteren André Breton, lederen for de franske surrealistene, som hadde et lengre opphold på Haiti i 1946. På 1950-tallet, da det av politiske grunner var vanskelig for Alexis å bo i hjemlandet, oppholdt han seg periodevis i ulike land med kommunistisk styre, blant annet i Sovjetunionen og i Kina.

Det litterære gjennombruddet

Alexis skrev skjønnlitterære tekster fra tidlig på 1940-tallet, men han fikk sitt gjennombrudd som forfatter med sin første roman Compère général Soleil, («Kamerat general Sol») i 1955. Boken regnes som representativ for den spesielle formen for magiske realisme som ble utviklet av forfatterne fra Karibia. I denne litteraturen spiller voodoo-religionen en viktig rolle, og også Alexis skriver om voodoo, men hos ham har kritisk samfunnsskildring en like stor plass. Stilen hans er betegnet som barokk og preges av stor fantasi. I alle Alexis' romaner er sosial harme og medfølelse med samfunnets utstøtte særlig viktige trekk.

Compère général Soleil har en mangfoldig handling og et rikt persongalleri. I sentrum står en evnerik mann fra det nederste sosiale lag på Haiti som tvinges til kriminalitet og til uverdige jobber for at han selv og hans familie skal overleve. Blant annet er han en tid fremmedarbeider på en sukkerplantasje i El Salvador. Blant bipersonene i boken finnes flere som gjør opprør mot undertrykkelsen, men hovedpersonen selv våkner først til politisk bevissthet når hans liv nærmer seg slutten.

Romaner og fortellinger

Året etter utkom Les arbres musiciens («De musiserende trærne»). Her skildrer Alexis livet på Haiti i 1940-årene under president Elie Lescots sterkt høyreorienterte styre. På denne tiden gjorde også USAs innflytelse seg stadig mer gjeldende på Haiti. Likeledes fikk de lokale bøndene mindre å si, og store kooperasjoner styrt fra utlandet hadde makten innenfor jordbruket. Boken skildrer også spenningsforholdet mellom den katolske kirken og den tradisjonelle voodoo-religionen som alltid har stått sterkt på Haiti.

Den tredje romanen Alexis fikk fullført før sin død, var L'Espace d'un cillement (1959, «Et rom som er likt et øyeblikk» Den handler om kjærligheten mellom en ung prostituert jente og en arbeider; begge to er ofre for de store sosiale ulikhetene i landet de kommer fra. Forholdet mellom dem blir skildret vart og forsiktig, og romanen regnes som den mest lavmælte av Alexis' bøker.

Den siste boken som kom ut mens Alexis levde, var en samling fortellinger som var bearbeidelser av karibisk folkediktning: Romancero aux étoiles (1960, «Ballade til stjernene»). Komposisjonen i denne boken er original: «Dikteren», som angivelig er nevøen til den mest kjente eventyrfortelleren på øya, går ut om kveldene for å treffe «Den gamle karibiske vinden». Når de møtes, forteller de hverandre historier. «Vindens» historier er mer tradisjonelle; de minner om gamle folkesagn. Historiene som «Dikteren» forteller er mer moderne og mer preget av den magiske realismen.

Et kort forfatterliv

I april 1961 vendte Alexis' i hemmelighet tilbake til Haiti. Han ble da oppsporet av en paramilitær styrke som holdt ham i fangenskap og torturerte ham i flere dager. Man vet ikke hvordan han døde, og kjenner ikke den nøyaktige dagen for hans død. Den eneste opplysningen man har, er en notis i en haitiansk avis om at han var død.

Alexis etterlot seg flere manuskripter til bøker og artikler som han ikke fikk fullført. Det mest kjente av hans etterlatte arbeider er manuset til en roman med tittelen L'Ètoile d'absinthe («Stjernen av absint»). Også denne boken har en svært rik og mangfoldig handling. Sentralt i historien står den samme unge kvinnen som det fortelles om i L'Espace d'un cillement. Hun har nå oppgitt sitt gamle yrke og vil tjene til livets opphold gjennom ærlig arbeid. Men hun lærer snart at moralen blant «respektable» mennesker ikke er høyere enn blant forbryterne hun før hadde omgang med. Også denne boken er preget av den magiske realismen som står så sterkt i karibisk litteratur.

Alexis fikk liten anerkjennelse som forfatter mens han levde, men de siste tiårene har interessen for bøkene hans vært stadig voksende. Det er skrevet mange avhandlinger om hans liv og forfatterskap, og bøkene hans er blitt oversatt til en rekke språk, blant annet til engelsk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Truls Olav Winther

Jeg synes det er et problem at dødsdato alltid må oppgis som dd.mm.åå, etter hva jeg forstår. For her er det et viktig poeng at man ikke vet hvilken dag Akexis døde. Jeg ville derfor helst at det sto at han døde i "april 1961" eller "cirka 22.04.1961. Er det mulig å få dette til?
Jeg nevner også for ordens skyld at for mine artikler er det fri gjenbruk.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg