Suttungbevegelsen var en litterær og kulturell bevegelse som ble startet av forfatteren Ingeborg Refling Hagen i 1948.
Arbeidet omfattet lesesirkler, opplesninger, ‘mytespill’, litterære framføringer og teater. Etter hvert ble både et eget forlag og teatergruppa Suttungteatret knyttet til bevegelsen. Både nyskrevet skjønnlitteratur og bøker om litteratur har sitt utspring i bevegelsen.
Navnet var hentet fra jotnen Suttung i norrøn mytologi, som eide skaldskapens gave. Blant suttungenes litterære helter var særlig Henrik Wergeland, Henrik Ibsen og Hans E. Kinck, men også Dante, Shakespeare og andre klassiske forfattere. Gjennom sitt kulturpolitiske program forente Hagen en verdikonservativ tradisjon med høye etiske fordringer, forventninger om litterær fordypning og evne til indre vekst og et bevisst arbeiderklasseståsted.
Etter hvert samlet Hagen unge tilhengere rundt seg på sitt hjemsted Fredheim på Tangen, sør i Stange kommune, og flere ble boende her over tid. Flere lærere, kulturarbeidere og forfattere har bakgrunn i bevegelsen. Kabinettsekretær Berit Tversland, som fra 1977 til 1989 var guvernante for prinsebarna Märtha og Haakon, har vært aktiv i bevegelsen.
Suttungbevegelsen var nettopp en bevegelse og kulturell strømning knyttet til Hagens person og hennes kunst- og kulturpedagogiske visjoner, og var derfor ikke en ordinær organisasjon.
Arbeidet har blitt videreført dels gjennom Suttung teater og forlag, dels gjennom at Hagens hjem er omformet til Kulturhus Fredheim og dels gjennom enkelte frittstående litteratur- og teatergrupper.
Karin Sveens roman Hannas hus (1991) var en kritisk skildring av bevegelsens indre liv og autoritetstro.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.