Ingeborg Drewitz var en tysk forfatter. Ingeborg Drewitz ble kjent ikke bare for sitt forfatterskap, men også for sitt sterke engasjement for mennesker som står utenfor samfunnet. Hennes mest kjente roman er Gestern war Heute: Hundert Jahre Gegenwart (1978, norsk oversettelse I går var i dag: Hundre års samtid (1980)).
Ingeborg Drewitz
Faktaboks
Ingeborg Drewitz
- Uttale
- drˈewitz
- Født
- 10. januar 1923, Berlin
- Død
- 26. november 1986, Berlin
Ingeborg Drewitz (1981)
Biografi
Ingeborg Drewitz vokste opp i Berlin. Etter avlagt videregående skole i 1941 studerte hun germanistikk, historie og filosofi. Fra 1945 var hun forfatter på heltid, men hun engasjerte seg livet gjennom sterkt i kulturpolitisk arbeid, blant annet i ulike tyske forfatterforeninger, inkludert P.E.N., men også i fredsbevegelsen og Amnesty International.
Forfatterskap
Ingeborg Drewitz skrev både prosa, dramatikk og hørespill. Sentralt i forfatterskapet står hennes engasjement for de som mangler forutsetninger for å kunne delta i samfunnet og/eller de som utelukkes og undertrykkes av politiske og sosiale misforhold – og kvinner. Mange av hennes tekster har et tydelig kjønnsperspektiv. Hun var tydelig i sin kritikk av det hun mente var galt i det vesttyske samfunnet, og hun tematiserte også hvordan nasjonalsosialismen (1933-1945) fortsatt kastet lange skygger.
Romaner
Som romanfatter debuterte hun i 1958 med Der Anstoß. Hennes mest kjente roman er Gestern war Heute: Hundert Jahre Gegenwart (1978, norsk oversettelse I går var i dag: Hundre års samtid (1980)). Det dreier seg om en familieroman som omfatter tre generasjoner, fortrinnsvis kvinner. Romanen, som har selvbiografiske trekk, utspiller seg i et borgerlig miljø i Berlin. Med romanene Wer verteidigt Katrin Lambert? (1974), Das Hochhaus (1975), Eis auf der Elbe (1982) og Eingeschlossen (1986), nådde hun ut til et bredt publikum. Hun skrev også en rekke fortellinger.
Dramatikk og hørespill
Drewitz’ første teaterstykke var Unio Mystica – ein Spiel (1949), mer kjent er imidlertid Alle Tore waren bewacht (1955), hvor handlingen utspiller seg i en konsentrasjonsleir, noe som var et oppsiktvekkende tabubrudd på 1950-tallet. Som mange forfattere i tidlig etterkrigstid skrev hun også hørespill.
Sakprosa
I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap var Drewitz sakprosaforfatter, blant annet med Berliner Salons: Gesellschaft und Literatur zwischen Aufklärung und Industriezeitalter (1965), om salongkulturen i Berlin på 1800-tallet, og en biografi om Bettina von Arnim: Bettine von Arnim. Romantik – Revolution – Utopie(1969). Hun var også redaktør for en rekke antologier.
Betydning
Ingeborg Drewitz var en kjent kulturpersonlighet i sin samtid, høyt respektert både som forfatter og for sitt samfunnsengasjement. Til minne om hennes engasjement for fengselsinnsatte ble det i 1988 stiftet en pris i hennes navn: Ingeborg Drewitz Literaturpreis für Gefangene (Ingeborg Drewitz’ litteraturpris for innsatte); i 1987 stiftet Humanistische Union prisen Ingeborg Drewitz-prisen som går til mennesker som utmerker seg gjennom sitt arbeid for menneskeverd. Som forfatter er hun i dag lite lest, men det er en viss interesse for forfatterskapet innenfor germanistisk og litteraturvitenskapelig forskning. Arkivet etter Drewitz forvaltes av Akademie der Künste i Berlin.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.