ISTAR

ISTAR er en samlebetegnelse for evne til etterretning, overvåking, målanvisning og oppklaring ved hjelp av avanserte sensorer og datanettverk; på operative konsepter for anvendelse av avanserte sensorer og datanettverk for disse formålene; og på avdelinger som er særskilt opprettet for å anvende avanserte sensorer og datanettverk for etterretning, overvåking, målanvisning og oppklaring, eller som er utrustet for og har dette som en vesentlig del av sin oppdragsportefølje.

ISTAR-konseptet går ut på å integrere og synkronisere anvendelsen av sensorer og informasjon, etterretninger og målanvisningsdata til støtte for operasjoner, og forutsetter samvirke på tvers av forsvarsgrener og nettverksorganisering. Besittelse av ISTAR-kapasitet er en nødvendig forutsetning for å kunne etablere nettverksbasert forsvar, Network Centric Warfare (NCW).

Forkortelsen ISTAR dukket første gang opp i norsk sammenheng i forbindelse med at NATOs medlemsland under alliansens toppmøte i Praha i november 2002, på amerikansk initiativ, forpliktet seg til å gjennomføre en rekke tiltak for å styrke NATOs militære kapasitet, nærmere bestemt alliansens evne til å utplassere styrker over lange avstander og til å gjennomføre teknologisk avanserte og mer effektive militære operasjoner. Blant disse tiltakene var etablering av en ISTAR-kapasitet.

Vedtaket på Praha-toppmøtet ble innledningen til den såkalte «transformasjonsprosessen» i NATO, med opprettelsen av NATOs strategiske kommando for transformasjon, Allied Command Transformation (ATC), i Norfolk, Virginia, og underavdelingen Joint Warfare Center (JWC) i Jåttanuten i Stavanger. Utviklingen av en ISTAR-kapasitet var et sentralt bidrag i denne sammenheng.

I langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2005 til 2008 vedtok Stortinget å etablere én modulbasert ISTAR-enhet av inntil en bataljons størrelse, med utgangspunkt i Forsvarets eksisterende jegeravdelinger, oppklaringsenheter og avdelinger for elektronisk krigføring. I tillegg skulle Sjøforsvarets kystjegerkommando tilpasses for å kunne operere sammen med enheter fra Hærens 6. divisjon, integrert i ISTAR-enheten, som ble betegnet som en felleskapasitet. Kjernen i ISTAR-enheten var Hærens ISTAR-bataljon. Sjøforsvaret bidro med Kystjegerkommandoen, og Luftforsvaret med en nyopprettet avdeling for ubemannede luftfartøyer (UAV, Unmanned Air Vehicle). Elementer av ISTAR-enheten skulle stå på høy beredskap, med evne til å innhente informasjon som grunnlag for beslutninger på brigade-, divisjons-, og korpsnivå, samt som del av en maritim styrke. ISTAR-enheten skulle være fullt operativ innen utgangen av 2007.

ISTAR-bataljonen ble aldri fullt ut realisert, og i langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009 til 2012 ble en felles ISTAR-enhet på korpsnivå avviklet som dimensjonerende grunnlag for volum og sammensetning av ISTAR-avdelingene i Forsvaret. Ambisjonsnivået ble redusert til å omfatte grenvise ISTAR-kapasiteter, integrert i et felles nettverk. I Hæren utgjorde Etterretningsbataljonen på Setermoen den organisatoriske rammen for ISTAR, som ivaretok integrasjon med øvrige kapasiteter i Hæren og grensesnittet mot Etterretningsstaben, Heimevernet og de andre forsvarsgrenene. Det ble vedtatt å flytte Hærens jegerkompani/ISTAR fra Porsangmoen til Setermoen for å samle ISTAR-utdanningen i Hæren i samme leir. I Sjøforsvaret ble Kystjegerkommandoen videreført som ISTAR-enhet, men den planlagte anskaffelsen av UAVer til Luftforsvaret ble ikke gjennomført.

Verken i langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2013 til 2017, eller for perioden 2017 til 2020, er ISTAR spesifikt nevnt, men Regjeringen legger stor vekt på å integrere Forsvarets nye operative kapasiteter i et integrert nettverk. Både det nye kampflyet F-35, Sjøforsvarets fregatter av Fridtjof Nansen-klassen, korvettene av Skjold-klassen, og Hærens modifiserte CV-90 stridskjøretøyer har betydelig ISTAR-kapasitet.