ISTAR

Operatør fra Kystjegerkommandoen ligger og speider i en observasjonspost under vinterøvelsen Cold Response 2014.
Forsvaret.
ISTAR-hovedkvarteret under vinterøvelsen Joint Winter i 2004.
Forsvaret.

Artikkelstart

ISTAR er en samlebetegnelse for evne til etterretning, overvåking, målanvisning og oppklaring ved hjelp av avanserte sensorer og datanettverk; på operative konsepter for anvendelse av avanserte sensorer og datanettverk for disse formålene; og på avdelinger som er særskilt opprettet for å anvende avanserte sensorer og datanettverk for etterretning, overvåking, målanvisning og oppklaring, eller som er utrustet for og har dette som en vesentlig del av sin oppdragsportefølje.

Faktaboks

Etymologi

forkortelse for Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance (etterretning, overvåking, målanvisning og oppklaring)

ISTAR-konseptet går ut på å integrere og synkronisere anvendelsen av sensorer og informasjon, etterretninger og målanvisningsdata til støtte for operasjoner, og forutsetter samvirke på tvers av forsvarsgrener og nettverksorganisering. Besittelse av ISTAR-kapasitet er en nødvendig forutsetning for å kunne etablere nettverksbasert forsvar, Network Centric Warfare (NCW).

Forkortelsen ISTAR dukket første gang opp i norsk sammenheng i forbindelse med at NATOs medlemsland under alliansens toppmøte i Praha i november 2002, på amerikansk initiativ, forpliktet seg til å gjennomføre en rekke tiltak for å styrke NATOs militære kapasitet, nærmere bestemt alliansens evne til å utplassere styrker over lange avstander og til å gjennomføre teknologisk avanserte og mer effektive militære operasjoner. Blant disse tiltakene var etablering av en ISTAR-kapasitet.

Vedtaket på Praha-toppmøtet ble innledningen til den såkalte «transformasjonsprosessen» i NATO, med opprettelsen av NATOs strategiske kommando for transformasjon, Allied Command Transformation (ATC), i Norfolk, Virginia, og underavdelingen Joint Warfare Center (JWC) i Jåttanuten i Stavanger. Utviklingen av en ISTAR-kapasitet var et sentralt bidrag i denne sammenheng.

I langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2005 til 2008 vedtok Stortinget å etablere én modulbasert ISTAR-enhet av inntil en bataljons størrelse, med utgangspunkt i Forsvarets eksisterende jegeravdelinger, oppklaringsenheter og avdelinger for elektronisk krigføring. I tillegg skulle Sjøforsvarets kystjegerkommando tilpasses for å kunne operere sammen med enheter fra Hærens 6. divisjon, integrert i ISTAR-enheten, som ble betegnet som en felleskapasitet. Kjernen i ISTAR-enheten var Hærens ISTAR-bataljon. Sjøforsvaret bidro med Kystjegerkommandoen, og Luftforsvaret med en nyopprettet avdeling for ubemannede luftfartøyer (UAV, Unmanned Air Vehicle). Elementer av ISTAR-enheten skulle stå på høy beredskap, med evne til å innhente informasjon som grunnlag for beslutninger på brigade-, divisjons-, og korpsnivå, samt som del av en maritim styrke. ISTAR-enheten skulle være fullt operativ innen utgangen av 2007.

ISTAR-bataljonen ble aldri fullt ut realisert, og i langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009 til 2012 ble en felles ISTAR-enhet på korpsnivå avviklet som dimensjonerende grunnlag for volum og sammensetning av ISTAR-avdelingene i Forsvaret. Ambisjonsnivået ble redusert til å omfatte grenvise ISTAR-kapasiteter, integrert i et felles nettverk. I Hæren utgjorde EtterretningsbataljonenSetermoen den organisatoriske rammen for ISTAR, som ivaretok integrasjon med øvrige kapasiteter i Hæren og grensesnittet mot Etterretningsstaben, Heimevernet og de andre forsvarsgrenene. Det ble vedtatt å flytte Hærens jegerkompani/ISTAR fra Porsangmoen til Setermoen for å samle ISTAR-utdanningen i Hæren i samme leir. I Sjøforsvaret ble Kystjegerkommandoen videreført som ISTAR-enhet, men den planlagte anskaffelsen av UAVer til Luftforsvaret ble ikke gjennomført.

Verken i langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2013 til 2017, eller for perioden 2017 til 2020, er ISTAR spesifikt nevnt, men Regjeringen legger stor vekt på å integrere Forsvarets nye operative kapasiteter i et integrert nettverk. Både det nye kampflyet F-35, Sjøforsvarets fregatter av Fridtjof Nansen-klassen, korvettene av Skjold-klassen, og Hærens modifiserte CV-90 stridskjøretøyer har betydelig ISTAR-kapasitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg