Hitradrakt for kvinner og menn

Hitradrakt for kvinner og menn
/Norsk bunadleksikon.
«Mand og Kone fra Hitterver»
.
Hitradrakt for kvinner og menn
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Hitradraktene er utarbeidet av ei lokal nemnd som ble etablert i 1978. De har tatt utgangspunkt i Johan Dreiers bilde av «En Mand fra Hitterver med sin Kone», som ble publisert av Johannes Senn i 1812–1815 og omtalt i Einar Lexows oversikt over disse draktbildene som han ga ut i 1913. Bunadene er lagd slik en antok personene på bildet var kledd.

Bildene Dreier lagde, viser at draktskikkenHitra har mange fellestrekk med naboområdene i Sør-Trøndelag. Rundt 1800 var det rokokkomoten fra andre halvdel av 1700-tallet som fortsatt dominerte når det gjaldt kvinneklærne i dette området, og vi kjenner igjen trekk som skjøttrøye, mønstret forkle og flere tørklær på kvinnedrakta. På mannsdrakta kan vi se at han har tatt til seg noen nye impulser fra empirestilen som kom rundt 1800: Vesten og trøya har fått ståkrage.

Draktdeler, kvinne

Liv

Livet lages i rødt ullstoff av samme kvalitet som stakken, og er fôret med ubleiket lerret. Det er ettersittende og lukkes med skjulte hekter foran samt ei utenpåliggende sølvhekte i livlinja. I begynnelsen ble livet brukt inni stakken, men nå brukes det alternativt inni eller utenpå.

Stakk

Stakken lages i grønt klede, og er foldelagt til linninga i livet. Stakken rekker omtrent til ankelen, og er skonert med svart nederst.

Skjorte

Bunadskjorta lages i halvlin, og er rynket til halskrage og håndlinninger. Det er broderi både på halskragen, håndlinningene og ved halssplitten.

Forkle

Det mest karakteristiske plagget ved bunaden er forkleet. Det bygger som de øvrige draktdelene på Dreiers bilde. Fra skriftlige kilder og bevart draktmateriale fra andre områder veit vi at slike forklær helst var i bomull eller lin med trykt mønster. Slike forklær har det vært vanskelig å få tak i til dagens bunader.

Til denne bunaden har en valgt å lage et forkle i halvlin. Mønsteret er brodert med lys og mørk brun bomullstråd. Øverst er forkleet foldelagt til ei smal linning med knapp og knapphull.

Lomme

Det er ikke synlig noen lomme på draktbildet, men det er bevart mange løslommer i store deler av landet. Men en veit ikke mye om hvordan slike lommer ble brukt – om de var synlige eller ikke. Antagelig ble de brukt under forkleet, ettersom de aldri synes på draktbildene.

Lomma til bunaden lages i tynt svart ullstoff med lommelås i sølvplett.

Hodeplagg

Det er lagd ei lue til bunaden, inspirert av de mange rynkeluene som fins i Sør-Trøndelag. Den lages i svart silke. Pullen er rynket til pannestykket, og dette er kantet med en rødaktig kant i silke. Lua har lange, svarte silkeband til å knyte under haka.

Trøye

En har forsøkt å gjenskape ei trøye som den på bildet, og den lages i samme ullstoff som livet og stakken. Fargen er rød som i livet. Bolen er tett ettersittende til livlinja, og lukkes som livet med skjulte hekter og ei synlig sølvhekte i livlinja. Fra livet og utover hoftene har trøya skjøter, som på noen trøyer er dampet ned og på andre ikke. Skjøtene er cirka 18 centimeter lange, og oppsplittet på hver side foran.

Ermene er foldelagt ved overgangen til skuldrene, slik at de er vide øverst, men smalner nedover. De er fasongsydd med innsnitt på underermene. Trøya er fôret med ubleiket lerret.

Tørkle

Det er lansert et sjal til bunaden, sydd i tynt, svart eller hvitt ullstoff med lange, påsydde silkefrynser. Sjalet er kvadratisk og cirka 70 × 70 centimeter. Sjalet brettes diagonalt, legges rundt nakken og festes foran på trøya med to sølvnåler med lenke mellom.

Strømper

Det brukes svarte strømper til bunaden.

Metall

Det er lagd eget sølv til bunaden, etter initiativ fra Helene Karlsen og utførelse av gullsmed Fritjof Morken. Det er inspirert av bevarte hjertesøljer fra Trøndelag, og består av ei lita og ei stor sølje, hekter til liv og trøye, mansjettknapper, små og store ørepynt, veskelås og nåler til å feste sjalet samt en ring.

Draktdeler, mann

Trøye

På bildet har mannen brun trøye, men en har valgt å lage den i det samme røde stoffet som liv og trøye til kvinnebunaden. Den er kort, har ståkrage og slag og er kneppet med fire knapper. Det er også knapper ved den falske ermesplitten. De første trøyene som ble lagd, hadde hvite slag, men nå brukes røde. Trøya er fôret med ubleiket lerret.

Vest

Det er lagd en stripete vest, der stripene går vannrett på framstykkene og loddrett på bakstykket. Fargen er blå med hvite og røde striper. Framstykkene har v-formet utringing, går ned i snipp ved nederkanten og har to lommer. Vesten lukkes med fem knapper.

Bukse

Til buksene brukes samme type grønt klede som i stakken på kvinnebunaden. Det er knebukser med gylf og linning i livet, og splitt med tre knapper ved hvert kne. I sidesømmene er det lommer. Buksa holdes oppe med bukseseler.

Skjorte

Det brukes samme type skjorte som til kvinnebunaden, men broderiet er enklere til herrebunaden.

Strømper og band

Strømpene er strikket i ubleiket hvitt ullgarn i ribbestrikk. De går et stykke over kneet og holdes oppe av flettede strømpeband i grønt, hvitt og rødt ullgarn.

Hodeplagg og halstørkle

Det er lansert en svart filthatt som hodeplagg. Den har lav pull med ei tynn, flettet skinnsnor rundt. Rundt skjortekragen kan en knyte et tørkle i svart ullstoff. Det kan være kantet med enkel søm.

Metall

Det brukes ei lita sølje i skjorta samt mansjettknapper. I tillegg er det vanlig å bruke lommeur med sølvlenke, og kniv med sølvbeslag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg