Hege Skjeie

Som forsker var Skjeie gjennom hele sitt akademiske virke opptatt av tema knyttet til likestilling, makt og politikk. Skjeie var opptatt av å gjøre norsk kjønnsforskning til en leverandør av kunnskap for utformingen av likestillingspolitikken.

Hun hadde en rekke verv innen norsk kjønnsforskning, blant annet som konsulent i Norges almenvitenskapelige forskningsråds sekretariat for kvinneforskning fra 1982–1984 og som medlem av programstyret til det første tverrfaglige kjønnsforskningsprogrammet i Forskningsrådet, Kjønn i endring: institusjoner, normer, identiteter, som ble startet opp i 1996 og avsluttet i 2001. Gjennom dette arbeidet har hun vært betydningsfull for utviklingen av norsk kvinne- og kjønnsforskning, på linje med Harriet Holter, Helga Hernes og Hanne Haavind.

Skjeie både ledet og deltok i flere regjeringsoppnevnte utvalg som hadde som mål å bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming.

Hun var medlem i Makt- og demokratiutredningen fra 1998 til 2003, som var en oppfølging av Maktutredningen fra 1973 – 1982. Målet med denne utredningen var å undersøke vilkårene for det norske folkestyret i lys av blant annet internasjonalisering, teknologiutvikling og utviklingen av det flerkulturelle samfunnet. Skjeie bidro til at kjønnsperspektivet ble belyst i dette arbeidet, og konkluderte blant annet med at de mannsdominerte samfunnseliten i liten grad var opptatt av likestilling i praksis, til tross for gode intensjoner utad. Skjeie var uenig i flertallets konklusjon om at rettsliggjøringen var en trussel mot folkestyret, og tok ut dissens. Hun mente tvert imot at rettslig vern mot diskriminering og opprettelse av offentlige organ som jobber med å ivareta kvinner og minoriteters vilkår er effektive tiltak for å fremme likestilling. Denne dissensene reflekterte Skjeies langvarige interesse for hvordan en aktiv likestillingspolitikk kan bryte opp uformelle, mannsdominerte nettverk i folkestyret.

I 2010 ble Skjeie oppnevnt som leder av likestillingsutvalget til Regjeringen Stoltenberg II. Utvalget skulle analysere norsk likestillingspolitikk i lys av kjønn, livsløp, etnisitet og klasse. Det analytisk sammensatte mandatet passet godt til Skjeies langvarige interesse for å se kjønnsdiskriminering i lys av andre forhold, for eksempel sosial klasse og etnisitet, gjerne omtalt som interseksjonalitet. Arbeidet resulterte i to offentlige utredninger, Struktur for likestilling i 2011, og Politikk for likestilling i 2012. Utredningene ble raskt satt til side av Regjeringen Solberg, da den kom til makten i 2013. Skjeie kritiserte denne tilsidesettingen, og mente at forslagene til likestillingspolitikk som utvalget hadde utarbeidet ikke var spesifikt rettet mot en rødgrønn politikk, men også relevante for borgerlige partier. På denne måten var likestillingsutvalget representativt for Skjeies akademiske virke; kjønnsforskning skal bidra med et solid faktagrunnlag som politikerne skal kunne benytte for å utforme og iverksette politiske mål.

• Den politiske betydningen av kjønn – en studie av norsk topp-politikk (doktorgradsavhandling, 1992)
• Mellom fag og feminisme. Kvinneforskning i statsvitenskap. I tidsskriftet «Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift», nr. 3, årgang 13, fra 1997. Med Helga Hernes.
• Scandinavian Feminist Debates on Citizenship. I tidsskriftet «International Political Science Review» nr. 4, 2000. Med Birthe Siim.
• Menn imellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk (2003), sammen med Mari Teigen, utgitt på Gyldendal.

• feminisme
• internasjonal politikk
• kjønnsforskning
• likestilling
• Likestillingsutvalget
• statsvitenskap

• Om Likestillingsutvalget hos BLD
• Struktur for likestilling (NOU 2011:18)
• Politikk for likestilling (NOU 2012:5)
• Gro Lien Garbo (2001). Hege Skjeie: Maktutreder med innlevelse. Intervju i forskningsmagasinet Apollon.
• Elise Løvereide (2018). Likestillingsstrategen Hege Skjeie, i Kilden kjønnsforskning.