Hanna Kristine Kvanmo var en norsk politiker som representerte Sosialistisk Venstreparti (SV). Hun var stortingsrepresentant og parlamentarisk leder.

Kvanmo arbeidet blant annet som hjelpepleier, kontorassistent og kokke i årene fra 1940 til 1952. Hun tok examen artium som privatist i 1962. Fra 1962 til 1973 var hun midlertidig lærer ved Rana gymnas.

Hanna Kvanmos politiske karriere startet som medlem av Rana kommunestyre og formannskap fra 1967 til 1975. Hun  var nestformann i Nordland SF fra 1970 til 1972.

Fra 1973 til 1989 var Kvanmo stortingsrepresentant for Nordland, og parlamentarisk leder for SV 1977–89. I alle de fire stortingsperiodene var hun medlem av Samferdselskomiteen. I 1975 og 1981 var hun norsk delegat til FNs generalforsamling.

Med sin enkle, direkte og folkelige stil ble Kvanmo i flere år på 1980-tallet regnet som en landets mest populære politikere, basert på popularitetsmålinger i media. I konkrete saker var hun oftest mer opptatt av å finne pragmatiske løsninger enn å lete etter ideologisk forankring.

Hanna Kvanmo ble etter andre verdenskrig idømt landssvikdom for å ha arbeidet som sykepleierstudent og hjelpepleier i tyske Røde Kors det siste krigsåret. I boken Dommen, som hun utga i 1990, har Kvanmo redegjort utførlig for omstendighetene som brakte henne i tysk tjeneste.

Etter at Kvanmo gikk ut av Stortinget var hun medlem av Riksrevisjonen 1990-98, og medlem av Den norske Nobelkomité 1991–2002.

  • Derfor, 1985
  • Glis, 1986
  • Dommen, 1990
  • Anders Langes saga, 1993 (sammen med Arild Rygnestad)

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.