Hanna Kvanmo av Ukjent/Stortingsarkivet. Gjengitt med tillatelse

Hanna Kristine Kvanmo var en norsk politiker som representerte Sosialistisk Venstreparti (SV). Hun var stortingsrepresentant og parlamentarisk leder.

Kvanmo arbeidet blant annet som hjelpepleier, kontorassistent og kokke i årene fra 1940 til 1952. Hun tok examen artium som privatist i 1962. Fra 1962 til 1973 var hun midlertidig lærer ved Rana gymnas.

Hanna Kvanmos politiske karriere startet som medlem av Rana kommunestyre og formannskap fra 1967 til 1975. Hun  var nestformann i Nordland SF fra 1970 til 1972.

Fra 1973 til 1989 var Kvanmo stortingsrepresentant for Nordland, og parlamentarisk leder for SV i 1977–1989. I alle de fire stortingsperiodene var hun medlem av Samferdselskomiteen. I 1975 og 1981 var hun norsk delegat til FNs generalforsamling.

Med sin enkle, direkte og folkelige stil ble Kvanmo i flere år på 1980-tallet regnet som en landets mest populære politikere, basert på popularitetsmålinger i media. I konkrete saker var hun oftest mer opptatt av å finne pragmatiske løsninger enn å lete etter ideologisk forankring.

Hanna Kvanmo ble etter andre verdenskrig idømt landssvikdom for å ha arbeidet som sykepleierstudent og hjelpepleier i tyske Røde Kors det siste krigsåret. I boken Dommen, som hun utga i 1990, har Kvanmo redegjort utførlig for omstendighetene som brakte henne i tysk tjeneste.

Etter at Kvanmo gikk ut av Stortinget var hun medlem av Riksrevisjonen i 1990-1998, og medlem av Den norske Nobelkomité i 1991–2002.

  • Derfor, 1985
  • Glis, 1986
  • Dommen, 1990
  • Anders Langes saga, 1993 (sammen med Arild Rygnestad)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.