Hadrian 4, pave fra 1154, den eneste engelske pave. Som ung drog Brekespear til Frankrike, ble opptatt i St. Rufus-klosteret nær Avignon og der valgt til abbed. Han var augustinerkannik, og tilhørte således en bevegelse som var blant de ledende i kampen for det gregorianske kirkeprogrammet på 1100-tallet. Pave Eugenius 3 (1145–53), som selv var reformist, utnevnte ham i 1149 til kardinalbiskop av Albano.

Som pave var Hadrian 4 talsmann for reformprogrammet. Han slo ned Arnold av Brescias republikanske oppstand, og lå dessuten i strid med den tysk-romerske keiser Fredrik 1 Barbarossa.

I 1152 ble Brekespear sendt som pavens utsending til Norden. Han hadde med seg to pallier (ullbånd båret av erkebiskoper) – noe som kan tyde på at kurien hadde bestemt at den nordiske kirkeprovinsen skulle deles i tre. Forskerne har vært sterkt uenige om omfanget av hans kirkelige reformarbeid i Norge, og om hvor lenge han oppholdt seg i Norge og Norden. Sentralt i debatten har Canones Nidrosienses stått, en samling kirkerettsforskrifter som sammen med Magnus Erlingssons kroningsed ble funnet i 1930-årene i et engelsk håndskrift fra 1200-tallet. O. Kolsrud og A. O. Johnsen har hevdet at Canones var et umiddelbart resultat av Nicolaus Brekespears arbeid, men dette er trukket i tvil, sterkest av V. Skånland. Uenigheten har bl.a. sammenheng med forskjellige syn på Brekespears skolering i kanonisk rett, og det er vanskelig uten videre å bruke Canones som kilde for det som skjedde i 1152–53. Det er imidlertid bevart en pavebulle som stadfester opprettelsen av erkesetet i Nidaros, og nevner kirkeprovinsens omfang. Legaten opprettet samtidig en ny bispestol på Hamar. I bullen står også at erkebiskopen skulle ha myndighet til å vigsle lydbiskoper, utstede kirkelige statutter, visitere bispedømmene og være øverste geistlige dommer i provinsen. Bispestolene ble trolig omorganisert, med domkapitler (prestekollegier) ved domkirkene, og kanskje også erkediakonembeter, bl.a. ved erkesetet. Brekespear fikk innført årlig skatt til pavedømmet (peterspenger). Bispevalgene skulle ikke lenger foretas av kongen, men valg ved domkapitlene ble antakelig ennå ikke innført. Trolig gav kongene avkall på sin innflytelse ved tilsetting av prester. Brekespear forsøkte nok også å fremme kirkens domsmyndighet, men omfanget er ukjent. Han gjennomførte en utvidelse av retten til å gi kirken gaver (gaverettsstatuttet). Han forbød å bære våpen i Trondheimskaupangen, og nektet prester å gifte seg med kvinner som hadde vært gift før. Om ikke alle bestemmelsene ble effektivt gjennomført, var det i alle fall formulert et kirkelig reformprogram på norsk grunn.

Nicolaus Brekespear drog deretter til Sverige, og fikk innført skatt til Roma, men her ble det ikke opprettet noen kirkeprovins.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.