Arnold fra Brescia, italiensk prest og kirkereformator. Etter studier i Paris, muligens under Abélard, ble han forstander for et augustinerkloster i Brescia. I samsvar med tidens gregorianske reformtendenser forkynte han et fromt liv i fattigdom, og kjempet mot simoni og geistlighetens verdsliggjøring.

Voldsomheten i hans angrep på det høyere presteskap, også på pavens verdslige makt i Roma, førte til konflikt med de kirkelige myndigheter, og han ble landsforvist i 1139. På kirkemøtet i Sens 1140 stilte han seg på Abélards side og kom i konflikt med Bernhard av Clairvaux. Ca. 1145 kom det til forsoning mellom Arnold og pave Eugenius 3, men da befolkningen i Roma gjorde opprør mot paven, stilte han seg på deres side. Til tross for hans popularitet overgav de ham til keiser Fredrik Barbarossa. Keiseren utleverte Arnold til den pavelige prefekt for Roma som lot ham henge og deretter brenne.

Hans tilhengere, kalt arnoldister eller lombardiske kjettere, gikk etter hvert opp i de nord-italienske valdenser- eller katarbevegelsene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.