Peterspenger var en pengeavgift til pavestolen som de nordeuropeiske landene betalte i middelalderen. I Norge ble betaling av peterspenger innført i 1153. Alle med eiendom til en verdi av over tre mark skulle årlig betale én penning til pavestolen. Avgiften kaltes også Rúmaskatt og ble innkrevd av biskopene i Norge, Island og Færøyene ennå i 1517.

Faktaboks

Også kjent som
lat. denarii Sancti Petri

Også i moderne tid samles det inn en kollekt i året i alle katolske kirker til pavens veldedighetsarbeid, og også i vår tid kalles denne kollekten peterspenger.

Bakgrunn

Kong Offa 2 (død 796) i England sendte visstnok i noen år 365 mark til Roma, og kong Ethelwulf (død 858) sendte også avgift. Dette var kanskje opprinnelsen til peterspenger.

Peterspenger ble fra Alfred den stores tid fast årsavgift på én penning fra hver husholdning, dels til kirkelys, dels til engelske pilegrimer, dels til paven. Men paven fikk etter hvert hele beløpet og grunnet på det sitt krav om lensoverhøyhet over England.

På 1000- og 1100-tallet betalte også Danmark, Sverige, Polen og Preussen peterspenger, innsamlet av biskopene eller andre oppnevnt av paven.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg