Glomfjord kraftverk

Operasjon muskedunder, på engelsk Operation Musketoon, var et alliert sabotasjeraid mot Glomfjord kraftverk i Meløy kommune i Nordland fylke, natten mellom 20. og 21. september 1942. Kraftverket var strategisk viktig ettersom det leverte strøm til Haugvik Smelteverk, som produserte aluminium Tyskland hadde bruk for til flyproduksjon.

Faktaboks

Også kjent som
Glomfjordraidet, Operation Musketoon

Etter aksjonen oppgav okkupasjonsmakten utbyggingen av aluminiumsverket i Glomfjord.

Aksjon

Sabotasjegruppen bestod av tolv britisk–trente kommandosoldater, ledet av kanadiske Graeme Black. Ellers bestod gruppen av ni briter, Joseph Houghton, William Chudley, Eric Curtis, Richard O’Brien, John Fairclough, Miller Smith, Reginald Makeham, Fred Trigg og Cyril Abram, og to nordmenn; korporalene Erling Djupdræt og Sverre Granlund.

Sabotørene kom inn Bjærangsfjord med den franske ubåten Junon kvelden 15. september, og brukte de neste dagene til å ta seg over fjellet til Glomfjord. Etter et avbrutt angrep natt til 20. september, gjennomførte de anslaget natt til 21. september.

Sabotørene delte seg da i to grupper, én ledet av Black (selve kraftverket) og én ledet av O’Brien (rørgaten), og kvart på ett om natten gikk ladningene av i turbinhallen. Noe tid senere gikk også ladningene av på rørgaten.

Retrett og etterspill

Tilbaketrekningen var dårlig planlagt, og etter en skuddveksling ved en hytte i Fykandalen, hvor Djupdræt ble dødelig såret av en bajonett, kom fire av sabotørene seg opp i fjellene og over mot Sverige (Granlund, Fairclough, O’Brien og Trigg), mens resten ble i morgentimene anholdt i nærheten av Fykan.

De syv som ble anholdt, ble først tatt til Glomfjord, før de ble fraktet sørover til Trondheim og Oslo. Deretter ble de fraktet til den tyske offisersfangeleiren Colditz (Oflag IV–C), hvor de satt en uke. De ble den 13. oktober fraktet til Berlin og Reichssicherheitshauptamt «Hovedkontoret for rikssikkerhet», hvor de ble forhørt av Gestapo-sjef Heinrich Müller.

23. oktober ble alle syv henrettet ved nakkeskudd i Sachsenhausen utenfor Berlin.

De syv sabotørene var de aller første som ble henrettet etter Adolf Hitlers Kommandoordre av 18. oktober 1942, som sa at alle allierte kommandosoldater heretter skulle likvideres. Dette var et klart brudd på krigens rett, og ble tatt opp både i rettssaken mot general Nicolaus von Falkenhorst, som var militært øverstkommanderende i Norge under krigen, og i Nürnbergprosessen mot de viktigste tyske krigsforbryterne.

Skadeomgang og betydning

Rørgaten ned til Fykan hadde en nødstengningsmekanisme, som ideelt sett skulle ha stoppet vannet ved ulykker, men grunnet vedlikehold var denne mekanismen ute av drift. Store mengder vann, som dro med seg sand, begravde mye av kraftstasjonen og bidro dermed til å øke skadeomfanget betydelig.

To av tre turbiner inne i kraftverket ble ødelagt, på den tredje gikk ladningene ikke av. Etter hvert kom kraftverket i gang igjen, men ikke aluminiumsproduksjonen. Senere besluttet den tyske okkupasjonsmakten å demontere fabrikken og flytte den til Årdal. Etter krigen startet Norsk Hydro i 1947 opp ny industrivirksomhet på smelteverksområdet i Glomfjord.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Baybutt, Ron: Camera in Colditz. Hodder and Stoughton, London 1982
  • Booker, Michael: Collecting Colditz and it’s secrets. Grub Street, London 2005
  • Hernes, Marit og Fiva, Eirik: Vekstkraft, Hydro Glomfjord 1947–97. Jubileumsbok fra Hydro Agri Glomfjord 1997
  • Martinsen, Lars-Bjørn, Susanne Lysvold og Markus Thonhaugen. – Utførte vellykket sabotasjeaksjon, men led grusom skjebne, NRK Nordland, 18.01.2015
  • Messenger, Charles: The Commandos 1940–1946
  • William Kimber & Co. Limited, London 1985
  • Schofield, Stephen: Musketoon. Commando Raid, Glomfjord, 1942. Jonathan Cape, London 1964 (norsk utgave: Operasjon muskedunder : Glomfjordraidet i 1942, på Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1965)
  • Thue, Lars: Statens kraft 1890–1947. Universitetsforlaget 2006

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg