Gertrude Käsebier

Faktaboks

Gertrude Käsebier
Født
18. mai 1852
Død
12. oktober 1934
Av .
Gertrude Käsebier, fotografert cirka 1900.
Av .

Artikkelstart

Gertrude Käsebier var en amerikansk fotograf, kjent for sine skildringer av mødre og barn, og for sine portretter av amerikanske urfolk. Hun har hatt en vesentlig betydning for fotografering som karrierevei for kvinner.

Bakgrunn

Käsebier var datter av John W. Stanton, eier av et sagbruk og ordfører i Golden, hovedstaden i det daværende territoriet Colorado. Faren døde brått da hun var 12 år gammel. Den amerikanske borgerkrigen tvang familien fra Colorado, og de flyttet til Brooklyn i New York, der moren åpnet et pensjonat.

22 år gammel giftet hun seg med den tyske, seks år eldre og vellykkede forretningsmannen Eduard Käsebier som hun møtte på en av hans reiser til New York, og som hun fikk tre barn med. Ekteskapet var konfliktfylt, men siden skilsmisse var sosialt uakseptabelt, levde de i prinsippet separate liv fra 1880.

Uenighetene til tross støttet ektemannen Käsebier økonomisk da hun begynte på kunstskole i en alder av 37 år. Käsebier fikk innsyn i teoriene til den tyske pedagogen Friedrich Fröbel, hvis tanker om læring, lek og utdanning førte til utvikling av den første barnehagen. Hans ideer om betydningen av moderskap i barnas utvikling påvirket henne sterkt, og mange av hennes senere fotografier understreket båndet mellom mor og barn. Käsebier studerte opprinnelig tegning og maling, men ble snart besatt av fotografering og reiste i 1894 til Europa for å videreutdanne seg. I Tyskland studerte hun fotografisk kjemi og kunst hos den amerikanske maleren Frank DuMond i Frankrike.

Karriere

Käsebier kom tilbake til Brooklyn i 1895 og bestemte seg for å bli profesjonell fotograf, delvis fordi mannen var blitt alvorlig syk og familiens økonomi anstrengt. Hun ble assistent for portrettfotografen Samuel H. Lifshey i 1896, der hun lærte å drive et studio og fikk utvidet sin kunnskap om fotografiske teknikker. I 1897 stilte hun ut 150 fotografier i Boston Camera Club og Pratt Institute, et uvanlig høyt antall for en kunstner. Suksessen disse utstillingene førte med seg, ledet til en utstilling hos Photographic Society of Philadelphia hvor hun også foreleste og oppfordret kvinner til å søke mot fotografering.

Sioux-prosjektet

Av .

I 1898 spurte Käsebier Buffalo Bill om tillatelse til å fotografere medlemmene av sioux-stammen i troppen hans, hvilket hun umiddelbart fikk lov til. Käsebiers prosjekt var rent kunstnerisk, og bildene hennes ble ikke tatt for kommersielle formål. De ble aldri brukt i Buffalo Bills Wild West-programhefter eller salgsplakater. Bildene finnes i dag på National Museum of American History's Photographic History Collection ved Smithsonian Institution i Washington D.C.

Flere av bildene viser sioux i avslappet positur, uten regalier, men som fremhever styrke og individuell karakter. Hun brukte få om noen rekvisitter og gjorde bakgrunnene enkle.

Høvdingen Iron Tail var én av modellene, en kjendis og showmann, og Flying Hawk en annen, en stridende i nesten samtlige kamper med de amerikanske troppene under siouxkrigen i 1876. I løpet av det neste tiåret tok hun en rekke bilder der hun fokuserte på modellenes uttrykk og personlighet i stedet for kostymer eller skikker.

Gertrude Käsebier og Alfred Stieglitz

I juli 1899 publiserte Alfred Stieglitz fem av Käsebiers fotografier i Camera Notes og erklærte henne å være den ledende kunstneriske portrettfotografen i USA. På grunn av stor etterspørsel etter hennes kunstneriske meninger i Europa tilbrakte hun mesteparten av året i Storbritannia og Frankrike sammen med fotograf og forlegger F. Holland Day og fotograf Edward Steichen. Hun ble et av hovedmedlemmene i gruppen Photo Secession, etablert av Stieglitz i 1902, men forlot den i 1912 på grunn av økonomiske uenigheter.

Da Käsebier returnerte til New York, kom hun uventet i konflikt med Stieglitz. Hennes interesse for den kommersielle siden av fotografering, drevet av behovet for å forsørge familien, sto i strid med Stieglitzs idealistiske natur. Jo større kommersiell suksess hun fikk, jo mer følte Stieglitz at Käsebier gikk imot ham. I 1906 sluttet hun seg til Professional Photographers of New York, en nydannet organisasjon som Stieglitz oppfattet å stå for alt han avskydde: kommersialisme og salg av fotografier i stedet for kjærlighet til kunsten.

Selvstendig fotograf

Eduard Käsebier døde i 1910, og dermed var Gertrude fri til helt å følge sine egne interesser. Hun bidro å etablere Women's Professional Photographers Association of America. I 1916 hjalp Käsebier Clarence H. White til å grunnlegge Pictorial Photographers of America, som av Stieglitz ble sett på som en utfordring til hans kunstneriske lederskap. I løpet av denne perioden ble Käsebier oppsøkt av unge kvinner som for læring og inspirasjon, og flere av dem gjorde selv suksessrike karrierer, som Alice Austin, Alice Boughton, Alvin Landon Coburn, Imogen Cunningham, Laura Gilpin, Consuelo Kanaga, Florence Maynard, søstrene Williamina og Grace Parrish og Clara Sipprell.

Mot slutten av 1910-tallet og gjennom 1920-tallet utvidet hun portrettvirksomheten og tok bilder av mange sentrale og prominente personer som skuespillerinnen Evelyn Nesbit, arkitekten Stanford White, forfatteren Mark Twain, kunstneren Robert Henri og billedhuggeren Auguste Rodin. I 1929 hadde hun en stor separatutstilling i Brooklyn Institute of Arts and Sciences, men avviklet samme år også studioet.

En stor samling av bildene hennes finnes hos University of Delaware, og i 1979 ble hun innlemmet i Photography Hall of Fame and Museum.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg