Madame de Staël. Maleri av Elisabeth Vigée-Lebrun, omkring 1800. Musée d'art et d'Histoire, Genève.

Fri. fri

Anne-Louise-Germaine von Holstein var en fransk forfatter og salongvertinne. Hun var en forkjemper for den liberale republikken og for kvinners rettigheter, og en åpen motstander av Napoleon Bonaparte.

Hun regnes som en pioner for romantikken i Frankrike. Hennes skriftlige produksjon var allsidig: hun skrev både noveller, drama, litterær kritikk og politiske essays, der hun gir et klart overblikk over tidens ideer og strømninger. Hennes viktigste skjønnlitterære verk er romanene Delphine og Corinne ou l’Italie (Corinne, eller Italia).

Germaine de Staëls døpenavn var Anne-Louise-Germaine Necker. Hun ble født i Paris av sveitsiske velstående foreldre. Faren, Jacques Necker, var en rik bankmann og finansminister under Kong Louis XVI. Moren, Suzanne Necker (født Curchod), holdt en populær salong - et møtested for mondene diskusjoner om litteratur og politikk - som hadde som hovedhensikt å fremme ektemannens karriere. Som barn var Germaine ofte til stede i morens salong. Her møtte og underholdt hun fra ung alder av deler av Frankrikes kulturelle og politiske elite. Hennes intellektuelle nysgjerrighet og alvorlige konversasjoner både moret og imponerte gjestene. 

I 1786 inngikk hun et fornuftsekteskap med den svenske ambassadøren i Paris, baron Erik Magnus Staël von Holstein. Paret ble separert i 1800, og i april 1802 ble en rettslig formuesoppdeling gjort av en notar. Staël von Holstein døde kort tid senere samme år av sykdom.

Germaine de Staël begynte tidlig å skrive. Hun hadde allerede skrevet en komedie, Sophie, samt tre noveller, Mirza, Adélaïde et Théodore og Histoire de Pauline, da hun i 1788 ga ut Lettres sur les écrits et le caractère de Jean-Jacques Rousseau (Brev om Jean-Jacques Rousseaus skrifter og karakter), der hun gir uttrykk for sin dype beundring for den kjente forfatteren og opplysningsfilosofen.

I 1790 fikk hun utgitt Sophie og tragedien Jane Gray. Fra 1795 til 1800 forfattet hun to viktige filosofiske verk: først De l’influence des passions sur le bonheur des individus et des nations (Om lidenskapenes innflytelse på individenes og nasjonenes lykke - utgitt i 1796), og deretter De la littérature considérée dans ses rapports avec les institutions sociales (Om litteraturen betraktet i dens sammenheng med samfunnsinstitusjonene - utgitt i 1800). Sistnevnte anses fremdeles i dag for å være en særdeles viktig litteraturhistorisk studie, og skapte stor debatt i samtiden.

I 1802 fikk Madame de Staël sitt skjønnlitterære gjennombrudd med brevromanen Delphine, en kjærlighetshistorie med tragisk utfall, som utforsker grensene for kvinners frihet i det aristokratiske samfunnet. Her kritiserer hun ekteskapets uoppløselighet og går til kraftige angrep på pavekirken. I 1807 kom Corinne ou l’Italie, en av de første romantiske romanene i Frankrike. Boken ble en umiddelbar suksess. Her møter vi den vakre og selvstendige poeten Corinne, som utvikler et forhold til den skotske adelsmannen Oswald, Lord Nevil. Kvinnens situasjon og muligheter i samtiden er sentrale temaer i boken, men den tar også opp emner som europeisk politikk og nasjonal identitet.

De l'Allemagne (Om Tyskland) fra 1810 er hva vi i dag kanskje ville kalle en sakprosabok om tyske - og franske - kulturelle forhold. Med denne boken ville hun fremme forståelsen av tysk kultur, og introduserte også den tyske romantiske diktning i Frankrike. Den franske utgaven på 10 000 eksemplarer ble etter hvert beslaglagt og ødelagt etter ordre fra Napoleon Bonaparte.

Madame de Staël og hennes familie spilte viktige roller i Den franske revolusjon. Under skrekkveldet i Paris i 1793 ble imidlertid livet så utrygt at hun reiste til familiens residens i Coppet i Sveits. Hun reiste ganske raskt tilbake til Paris igjen, og vekslet de neste årene mellom å bo i den franske hovedstaden og på landstedet i Sveits. 

Etter at Napoleon Bonaparte kom til makten i 1799, ble det imidlertid mer og mer vanskelig for henne å uttrykke seg fritt i hjemlandet. Bonaparte hadde liten toleranse for politisk og åndelig frihet, og etter utgivelsen av Delphine i 1802, ble Madame de Staël utvist fra Paris. 

De neste årene var hun enten på reise, mye i Tyskland, eller hun oppholdt seg i Coppet. Her startet hun en salong som gjennom mange år ble en møteplass for ledende intellektuelle fra hele Vest-Europa, den såkalte Coppet-gruppen. En selvskreven deltaker her var hennes elsker, forfatteren og politikeren Benjamin Constant, som også priste republikken og fremskrittsideen. 

I 1811, 45 år gammel, giftet hun seg i all hemmelighet med John Rocca, en sveitsisk- italiensk offiser som var halvparten så gammel som henne. Etter Napoleons endelige fall i 1815, dro de to tilbake til Paris, der Madame de Staël døde av sykdom den 14. juli, 1817, kort tid før Rocca.

  • Lettres sur les écrits et le caractère de Jean-Jacques Rousseau (1788)
  • De l’influence des passions sur le bonheur des individus et des nations (1796)
  • De la littérature considérée dans ses rapports avec les institutions sociales (1800)
  • Delphine (1802)
  • Corinne ou l’Italie (1807)
  • De l'Allemagne (1810)
  • Considérations sur les principaux événements de la Révolution française (1817)
  • Dix années d'exil (1821, utgitt posthumt)

Tønnesson, Kåre (2007): Madame de Staël: en høyst uvanlig kvinne Finn boken i Bibsys

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.