Hedy Lamarr, skuespiller og oppfinner. Lamarr giftet seg med Friedrich Mandl 10. august 1933. Mandl drev med våpenproduksjon og var svært rik. I biografien sin «Ecstacy and Me» (1966) beskriver hun Mandl, som var tretten år eldre enn henne, som svært kontrollerende, og at han av og til låste henne inne i slottet de bodde i. Hun flyktet fra Mandl i 1937. Det eksisterer flere ulike beretninger om hvordan hun unnslapp Mandl med alle sine smykker.

I 1942 oppfant hun og patenterte sammen med sin nabo og elsker George Antheil «The Secret Communication System», en sikker styring av radiostyrte torpedoer. Antheil var pianist og hadde laget mange mekaniske instrument. En papirtrommel med hull i spilte melodien, ganske likt spilledåser. Men i stedet for å styre tangenten på det mekaniske pianoet, styrte oppfinnelsen frekvensen til styresenderen, som var tenkt installert i overvåkingsfly. Torpedoen ville også ha innstallert en hullkortlignende mekanisme som gikk synkront med senderen, slik at den hele tiden lyttet på den riktige av de åttiåtte stadig skiftende frekvensene. Såkalt «spread spectrum communications technology», på norsk: frekvenshoppeteknologi, skulle gjøre støysending nærmest umulig. Patenten ble ikke tatt i bruk før den utløp, selv om Lamarr gav den til US Navy som sitt bidrag til USAs krigføring mot Tyskland. 

I filmen Ecstasy, av den tsjekkiske regissøren Gustav Machay, spiller hun en ung kvinne som lever sammen med en uinteressert gammel mann. Hun tar en ridetur, legger klærne på hesten og tar en svømmetur i et stille vann. I et halvt sekund kan en se hennes bryst og i fire sekunder, hennes nakne rygg. Hesten har oppdaget en annen hest i nærheten og stikker vekk med klærne på ryggen. Hun løper i skogen og leter etter hest og klær og forstuer foten. En ung mann som etter hvert blir hennes elsker, kommer med hesten og klærne og hjelper henne med den forstuede foten. Filmen ble forbudt i USA, men ble vist sterkt klippet tre år senere. Nakenhet på film var på den tiden uvanlig, og elskovsscenen var så autentisk gjort at mange trodde den var ekte.

  • Ecstasy 1933
  • Algiers 1938
  • Lady of the Tropics 1939
  • I Take This Woman 1940
  • Boom Town 1940
  • Comrade X 1940
  • Come Live With Me 1941
  • Ziegfeld Girl 1941
  • H.M. Pulham Esquire 1941
  • Tortilla Flat 1942
  • Crossroads 1942
  • White Cargo 1942
  • The Heavenly Body 1944
  • The Conspirators 1944
  • Experiment Perilous 1944
  • The Strange Woman 1946
  • Dishonored Lady 1947
  • Let's Live a Little 1948
  • Samson and Delilah 1949
  • A Lady Without Passport 1950
  • Copper Canyon 1950
  • My Favorite Spy 1951
  • The Story of Mankind 1957
  • The Female Animal 1958

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. februar 2012 skrev Kjell Arild Welde

Den nakne oppfinneren
---------------------

Hedy Lamarr deler skjebne med mange kvinner på denne tiden. Hun var matematisk dyktig og oppfinnsom. Disse egenskapene ble ignorert. Hennes patent ble ikke tatt i bruk før patenttiden hadde utløpt. Moderne kommunikasjon bruker ofte prinsippene fra hennes patent.

Hun "debuterte og fikk vid(?) oppmerksomhet for sine nakenscener" synes jeg er kort og gir SNL et preg av et fordums kvinnesyn.

En alternativ tekst kan være denne: Hedy Lamarr, amerikansk skuespiller og oppfinner.

Hennes opprinnelig navn var Hedwig Eva Kiesler

Født 9. november 1913 i Wien i Østerike, død 19. januar 2000

Hedy Lamarr var vakker, kreative og intelligent. Hun giftet seg med Friedrich Mandl 10. august 1933. Mandl var drev med våpenproduksjon og var svært rik. I i bioigrofien sin “Ecstacy and Me” (1966) beskriver hun Mandl, som var tretten år eldre enn henne, som svært kontrollerende, og at han av og til låste henne inne.

Hun flyktet fra Mandl i 1937. Det eksister flere ulike beretninger om hvordan hun unnslapp Mandl med alle sine smykker.

I 1942 oppfant hun og patenterte sammen med sin nabo og elsker George Antheil “The Secret Communication System”, en sikker styring av radiostyrte torpedoer. Antheil var pianist og hadde laget mange mekaniske instrument. En papirtrommel med hull i spilte melodien, ganske likt spilledåser. Men istedet for å styre tangenten på det mekaniske pianoet, styrte oppfinnelsen frekvensen til styresenderen, som var tenkt installert i overvåkingsfly. Torpedoen skulle også ha en hullkortlignende mekanisme som gikk synkront med senderen, slik at den hele tiden lyttet på den riktige av de åttiåtte stadig skiftende frekvensene. Den “spread spectrum communications technology” eller frekvenshoppeteknologien skulle gjøre støysending nærmeste umulig. Patenten ble ikke tatt i bruk før den utløp selv om Lamarr gav den til US Navy som sitt bidrag til USAs krigføring mot Tyskland. Mer vellykket var hennes salg av kyss. For noen tusen kroner kunne en kjøpe et kyss av en av Hollywoods vakreste stjerner.

I filmen Ecstasy av den tsjekkiske regissøren Gustav Machay spiller hun en ung kvinne som lever sammen med en uinteressert gammel mann. Hun tar en ridetur, legger klærne på hesten, og tar en svømmetur i et stille vann. I et halvt sekund kan en se hennes bryst og hennes nakne rygg kanskje i fire sekunder. Hesten har oppdaget en annen hest i nærheten stikker vekk med klærne på ryggen. Hun løper i skogen og leter etter hest og klær og forstuer foten. En ung mann som etter hvert blir hennes elsker, kommer med hesten og klærne og hjelper henne med den forstuede foten. Filmen ble forbudt i USA, men ble vist sterkt klippet tre år senere. Nakenhet på film var den tiden uvanlig, og elskovsscenen var så god at mange trodde den var ekte.

Filmer med Hedy Lamarr
Ecstasy, 1933
Algiers, 1938
Lady of the Tropics, 1939
I Take This Woman, 1940
Boom Town, 1940
Comrade X, 1940
Come Live With Me, 1941
Ziegfeld Girl, 1941
H.M. Pulham Esquire, 1941
Tortilla Flat, 1942
Crossroads, 1942
White Cargo, 1942
The Heavenly Body, 1944
The Conspirators, 1944
Experiment Perilous, 1944
The Strange Woman, 1946
Dishonored Lady, 1947
Let’s Live a Little, 1948
Samson and Delilah, 1949
A Lady Without Passport, 1950
Copper Canyon, 1950
My Favorite Spy, 1951
The Story of Mankind, 1957
The Female Animal, 1958

U.S. patent #2,292,387

24. februar 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Kjell Arild. Jeg er helt enig at artikkelen bør utvides, og din tekst ser flott ut. Kanskje du kan legge det inn som forbedringsforslag, så skal jeg evaluere den og gjøre noen redigeringer?

Alt godt fra Georg

24. februar 2012 svarte Kjell Arild Welde

Et bilde eller to av dama, må være obligatorisk.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.