Hedy Lamarr

Hedy Lamarr startet skuespillerkarrieren som Hedy Kiesler i Wien mens hun var i tenårene. Hun hadde mindre roller i et par østerrikske filmproduksjoner, og spilte også teater i Wien, før hun i 1931 flyttet til Berlin, hvor hun begynte å få et større navn.

Under andre verdenskrig ønsket Lamarr å bidra til de alliertes krigsinnsats. Hun meldte seg blant annet frivillig til the Hollywood Canteen, en klubb som tilbydde mat og underholdning til soldater, hvor flere av datidens stjerner serverte mat og opptrådte. Hennes tekniske interesser var mindre kjent, men må ha vært noe hun arbeidet med på siden av skuespillerkarrieren.

I 1942 patenterte hun sammen med pianist og samtidskomponist George Antheil The Secret Communication System, et system for sikker radiostyring av torpedoer. Radiostyring av torpedoer krevde at signalene kunne sendes uten interferens (forstyrrelser av radiosignalet) fra fienden. Nøkkelen til det, fant Lamarr og Antheil, var at sendingene kontinuerlig skiftet frekvens, fordi det ville gjøre det tilnærmet umulig for fienden å både avlytte sendingen og å blokkere den med støy. Denne formen for «frekvenshopping» ble gjort ved at senderen og mottakeren i torpedoen hadde en spilledåselignende mekanisme som gikk synkront og bestemte endringene i frekvens. Antheils erfaring med å lage mekaniske instrumenter, blant annet pianoer med tromler som spilte melodien, var utvilsomt en av inspirasjonene til denne løsningen.

Den amerikanske marinen lot seg ikke imponere av Lamarr og Antheils oppfinnelse. De mente løsningen ville kreve for stor plass til å kunne plasseres inni en torpedo. Ifølge Antheil skal det ha berodd på en misforståelse. Referansen til mekanisk piano gjorde at marineledelsen trodde trommelen med informasjon om frekvensene måtte være i pianostørrelse. I tillegg kan en spørre seg om den amerikanske marinen i det hele tatt tok Lamarr og Antheils forslag seriøst. Kanskje var det vanskelig å forestille seg at en skuespillerinne og en samtidskomponist hadde den tekniske kompetansen og de innovative ferdighetene til å komme frem til en nyvinning som hadde militær verdi.

Selv om patentet til Lamarr og Antheil ikke direkte kom til anvendelse, ble konseptet frekvenshopping tatt i bruk til forskjellig militær radiokommunikasjon, men det skjedde i særlig grad først etter at patentet hadde utløpt, og da med elektroniske løsninger i stedet for den mekaniske rullen med hull.

Frekvenshoppingsteknologi ble brukt i GSM-kommunikasjon og brukes i dag i flere kommunikasjonsløsninger – Bluetooth blant annet – men det er ulike meninger om hvor viktig Lamarr og Antheils bidrag i realiteten var for den videre teknologiutviklingen. De var verken de første eller de eneste som arbeidet med frekvenshopping som konsept i samtiden, og verdien av deres bidrag blir nok ofte overdrevet. Senere nyvinninger og patenter innen frekvenshopping har imidlertid ofte referert til Lamarr-Antheil-patentet som en del av grunnlaget for teknologien.

På 1990-tallet begynte Lamarr å få anerkjennelse for patentet hun var med å utarbeide. Mens hun fremdeles var i live, mottok Lamarr flere utmerkelser fra både amerikanske og østerrikske vitenskapelige organisasjoner. I Tyskland, Sveits og Østerrike blir i dag Hedy Lamarrs bursdag, 9. november, feiret som Tage der Erfinder (Oppfinnerens dag). I Østerrike deles også hvert år ut Hedy Lamarr-prisen til kvinner som har gjort en fremragende innsats innenfor informasjonsteknologi. Dokumentarfilmen Bombshell: The Hedy Lamarr Story, som kom i 2017, har bidratt til å gjøre Hedy Lamarr og hennes arbeid som oppfinner enda mer kjent.

Historien om Hedy Lamarrs privatliv er preget av Hollywood-klisjeene med kortvarige giftemål, affærer og sidesprang, og det er nok ikke alltid like lett å skille ryktene fra sannhet. Lamarr giftet seg seks ganger og fikk tre barn. Hennes første ektemann, som hun giftet seg med i 1933, var den 13 år eldre og meget velstående østerrikeren og nazisympatisøren Friedrich Mandl. Mandl eide en ammunisjonsfabrikk, og Lamarr hentet muligens inspirasjonen til å arbeide med våpenteknologi herifra. Hedy Lamarr beskrev senere Mandl som svært kontrollerende. Hun flyktet fra Mandl i 1937.

Årene etter at skuespillerkarrieren tok slutt, var preget av finansielle bekymringer og andre personlige problemer. Hun hadde en rekke opptredener i retten, blant annet på grunn av penger hun skyldte, men hun måtte også møte tiltalt for butikktyveri, noe som fikk stor medieoppmerksomhet.

I 1966 utkom Hedy Lamarrs selvbiografi Ecstasy and Me. Lamarr prøvde selv å stanse utgivelsen i retten. Hun hadde ikke skrevet den selv, men den var basert på flere timer med intervju. Boken, som blant annet inneholdt en rekke intime detaljer, hvorav Lamarr hevdet flere ikke var riktige, ble en stor salgssuksess.

På tampen av hennes liv, begynte den offentlige historien om Hedy Lamarr å bevege seg bort fra å være den om en fallert stjerne til en historie om en lynende intelligent kvinne hvis intellektuelle bragder ble undervudert på grunn av hennes vakre utseende, kjendisstatus og tilhørighet i en mannssjåvinistisk underholdningsbransje. Det kan være mye sannhet i det, men som en del av denne historiefortellingen har Lamarrs bidrag til den teknologiske utviklingen antakelig blitt gitt mer verdi enn det som er berettiget.

• Geld auf der Strasse (Penger i gaten) (1930)
• Die Blumenfrau von Lindenau/Sturm im Wasserglas (Storm i et vannglass) (1931)
• Die Koffer des Herrn O.F.
• Man braucht kein Geld
• Extase, 1933 (i USA kjent som Ecstasy)
• Algiers, 1938
• Lady of the Tropics, 1939
• I Take This Woman, 1940
• Boom Town, 1940
• Comrade X, 1940
• Come Live With Me, 1941
• Ziegfeld Girl, 1941
• H.M. Pulham Esquire, 1941
• Tortilla Flat, 1942
• Crossroads, 1942
• White Cargo, 1942
• The Heavenly Body, 1944
• The Conspirators, 1944
• Experiment Perilous, 1944
• The Strange Woman, 1946
• Dishonored Lady, 1947
• Let's Live a Little, 1948
• Samson and Delilah, 1949
• A Lady Without Passport, 1950
• Copper Canyon, 1950
• My Favorite Spy, 1951
• The Loves of Three Queens, 1954
• The Story of Mankind, 1957
• The Female Animal, 1958

• filmens historie
• Film i USA

• Digitalisert versjon av Lamarrs U.S. patent #2,292,387

• Barton, Ruth. (2010). Hedy Lamarr: The Most Beautiful Woman in Film. The University Press of Kentucky
• Rothman, Tony. (2019). Random paths to frequency hopping. American Scientist, 107(1), 46-53. Lenke til artikkel