Filarete

Faktaboks

Filarete
eg. Antonio di Pietro Averlino
Uttale
filarˈete
Født
1400, Firenze
Død
1469, Roma
omtrentlig fødselsår
Filarete: Bronsedørene til Peterskirken i Roma. 1433-1445
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Filarete, med det opprinnelige navnet Antonio di Pietro Averlino, var en italiensk billedhugger, arkitekt og arkitekturskribent av florentinsk skole. Filarete, navnet som han tok i senere tid, er av gresk opprinnelse og betyr «dydens elsker». Han var elev av Ghiberti og er særlig kjent for arkitekturverket Trattato d’architettura og for å fremme ungrenessansens stil i sine arbeider. Han virket hovedsakelig i Roma og Milano.

Bronsedørene til Peterskirken

I 1433-1445 utførte Filarete sitt viktigste skulpturverk, bronsedørene til Den gamle Peterskirken i Roma. De ble overført til den nye Peterskirken i 1619. Hvert dørblad har tre store figurfelt med relieffer. De to øverste viser Jesus og Maria i sittende stilling og i de to midterste ses apostlene Paulus og Peter stående. Ved føttene til Peter kneler pave Eugenius IV, den paven som bestilte dørene av Filarete, idet han mottar nøklene fra Peter. I de to nederste feltene vises martyrdøden til de to apostelfyrstene Peter og Paulus. Disse kristne motivene er omgitt av en ramme fylt av relieffer med planteornamentikk og små antikkinspirerte figurer.

Dørene gir til sammen en enkel framstilling av at Kirken er innstiftet av Jesus Kristus, at Maria og apostelfyrstene har en viktig plass og den viktige nøkkeloverrekkelsen fra Peter til paven i Roma. Filaretes klassisk inspirerte verk er det første monumentet utført i den renessansestilen som var særpreget for Roma.

Virksomhet i Milano

Filarete: Ospedale Maggiore. Påbegynt 1456. Milano
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Filarete: Idealbyen Sforzinda. Plantegning. Fra Trattato d*architettura. 1461-64
.
Lisens: CC BY SA 3.0

I 1451 reiste Filarete til Milano etter anmodning fra Francesco Sforza, byens hertug. Her arbeidet han mest som arkitekt og utførte flere oppdrag fra Sforzaene. Han ga blant annet råd om byggearbeider ved byens domkirke.

Filaretes hovedverk som arkitekt er fra perioden i Milano, der han prosjekterte byens store sykehus, Ospedale Maggiore, påbegynt i 1456. Han fullførte den sørvestlige fløyen, senere overtok andre arkitekter resten av byggingen. Sykehuset var det første, som gjennom planløsningen med atskilte pasientrom, tok hensyn til faktorer som hygiene og smittefare. Sykehuset er blant de tidligste renessansebygningene i Lombardia.

Trattato d’architettura

I perioden 1461-64 skrev Filarete sitt store arkitekturverk Trattato d’architettura eller Libro architettonico som han selv kalte verket. Den mest berømte delen er beskrivelsen av Idealbyen Sforzinda, oppkalt etter Sforzafamilien, og dens havneby Plusiapolis. Byene er utformet etter renessansens idealer med symmetrisk plan og geometriske former. Sforzinda har form som en åtte-kantet stjerne, omgitt av en sirkel. En av de prosjekterte bygningene er det 10 etasjer høye Tårnet for Dyder og Laster. I nederste etasje er det et bordell og øverst et astronomisk observatorium.

Filarete var særlig opptatt av klassisk gresk-romersk arkitektur og brukte uttrykket rinàscere som betyr gjenfødes. Rinascimento er det italienske ordet for renessanse (gjenfødelse). Hele arkitekturverket er en blanding av fantasi og praktisk virkelighet. Det ble spredt vidt omkring i form av manuskripter og var derfor godt kjent i samtiden. Størrelser som Bramante og Leonardo da Vinci leste verket med stor interesse. Selv om Sforzinda aldri ble bygget, har Filaretes prosjekter hatt betydning for senere byplanlegging. Den første trykte utgaven av arkitekturverket kom i 1896.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Antonio Averlino Filarete (ed. John R. Spencer): Filarete’s Treatise on Architecture, New Haven and London 1965;
  • Filarete (ed. Anna Maria Fino­li og Liliana Grassi): Trattato di architettura, Mi­lano 1972;
  • Arne Gunnarsjaa: Filaretes arkitekturtraktat, «Byggekunst» 1978 sidene 155–57;
  • Arne Gunnarsjaa: Fi­larete e la gerarchia architettonica, Institutum Ro­manum Norvegiae «Acta» series altera, I, Ro­ma 1981 sidene 229–57.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg