Eufemia-visene, kalles tre middelsvenske, episke versromaner: den heroiserende Ivan Lejonriddaren, den spøkefullt burleske Hertig Fredrik av Normandie og den sentimentalt romantiske Flores och Blanzeflor. Visene, som er de eldste svenske skjønnlitterære verk, har navnet etter dronning Eufemia, Håkon 5s gemalinne, som ifølge tradisjonen skal ha latt dem oversette fra fransk og tysk til svensk til ære for hertug Erik Magnusson, da han ble trolovet og senere gift med den norske prinsesse Ingebjørg. Visene var trolig beregnet for opplesning ved brylluper og andre festlige anledninger ved det norske hoffet. Ivan Lejonriddaren er visstnok blitt til 1303, Hertig Fredrik 1308 og Flores och Blanzeflor straks før Eufemias død (1312).

Kildene er uklare. Ivan og Hertig Fredrik har stoff fra Arthur-diktningen, Ivan går tilbake på Chrestien de Troyes' Yvain; Hertig Fredrik er diktet etter et tapt fransk eller tysk forbilde. Flores har forbilder i en fransk bearbeidelse av en sengresk kjærlighetsroman. Ikke i noe tilfelle har man funnet det direkte grunnlag for oversettelsene, men en norsk tekst, sannsynligvis en prosatekst, er blant bearbeiderens kilder. Litterært sett bærer visene preg av tyske forbilder i ordforråd, formelspråk og versemål (parvis rimede knittelvers). Danske ballader og tyske viser har også influert språket i Eufemia-visene, som er det første uttrykk for riddertidens ånd i Sverige.

Motivene er få og gjentas ofte: gjestebud og våpenbragder. Personene er stereotype og moralen enkel. I forhold til de kontinentale modellene har Eufemia-visenes forfatter forkortet avsnittene med beskrivelser av følelses- og kjærlighetsliv, og utbrodert stridsscenene. Den fremherskende oppfatning er at visene har én og samme forfatter, kanskje den svenske stormannen Peter Algotsson, som var i landflyktighet ved det norske hoff. Eufemia-visene ble oversatt til dansk alt i middelalderen. Det svenske dikt Ivan er overført til norsk ca. 1450 av minorittermunken Johannes fra «Nydrosia». Visene ble utgitt i Svenska fornskriftssällskapets samlingar 1844–53, ny utgave sst. av E. Olsson: Flores och Blanzeflor (1921 og 1956), E. Noreen: Hertig Fredrik (1927), Herr Ivan (1930–31).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.