Paul Ricoeur, fransk filosof, var professor i Strasbourg, Louvain, Sorbonne, Nanterre og Chicago. Ricoeurs filosofiske forfatterskap gir umiddelbart større inntrykk av bredde enn av originalitet, men dette skyldes at han primært bestreber seg på å samtale med tidligere og samtidige filosofer, samt med andre vitenskaper. Han hadde store kunnskaper innen ulike fag som psykologi, historie, teologi, lingvistikk, etnologi, kunsthistorie, litteraturteori og retorikk.

Filosofi. Ricoeur omtaler sitt filosofiske forfatterskap som «konkret refleksjon», dvs. at han forsøker å vinne en forståelse av det konkrete mennesket i en levende historie. Ricouer har et anti-kartesiansk utgangspunkt fordi han benekter at det enkelte subjektet har en direkte, uformidlet tilgang til seg selv, og han hevder at det nødvendigvis må gå veien om den sosiale og historiske sammenhengen det uttrykker seg språklig i. Den konkrete refleksjonen over og forståelsen av selvet må altså alltid foregå gjennom en tolkning av ulike tegn. Denne forståelsen skal nås ved at man tar en rekke ulike teorier i betraktning. Disse teoriene betraktes som beskrivelser av en og samme virkelighet, men samtidig er disse beskrivelsene i konflikt med hverandre, og nettopp disse konfliktene øker vår forståelse av verden og oss selv.

Blant Ricoeurs verker bør nevnes Philosophie de la Volonté (3 bd., 1950–60), De l'interprétation: Essai sur Freud (1965), Le Conflit des Interprétations (1969), La Métaphore vive (1975), Temps et récit (3 bd., 1983–85), Du Texte à l'action (1986), Le mal (1986), Soi-même comme un autre (1990) og Le Juste (1995).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.