Renaissance

Partiet ble stiftet som en tverrpolitisk bevegelse under navnet En Marche! i april 2016, mens Emmanuel Macron var minister i regjeringen til tidligere statsminister Manuel Valls fra Sosialistpartiet. Navnet, som betyr Fremad!, ble forkortet med Macrons initialer (EM), noe som gjenspeiler betydningen han har hatt for partiet helt fra starten. Macron gikk av som statsråd noen måneder etter stiftelsen, og kunngjorde i november 2016 at han stilte til valg som presidentkandidat for sin nystartede bevegelse.

Macrons uttalte mål med bevegelsen var å bryte med «den gamle politikken», og han ønsket å samle folk på tvers av tradisjonelle partipolitiske skillelinjer. Hans politiske program var etter eget sigende «et de gauche, et de droite», altså både fra venstresiden og høyresiden. For eksempel helte skattepolitikken hans til høyre med løfter om å fjerne formueskatten, samtidig som han i verdispørsmål knyttet til likestilling og rettigheter for seksuelle minoriteter sto godt forankret til venstre. Dette gjør at partiet regnes som et sentrumsparti, til tross for at mye av politikken det står for heller ganske tydelig mot høyre, ikke minst i økonomiske spørsmål. Macron selv omtaler partiet som progressivt.

Som kandidat for En Marche! fikk Macron 24 prosent av stemmene i første valgomgang av presidentvalget i april 2017, og vant andre valgomgang med 66 prosent mot Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske partiet Front National (som nå heter Rassemblement National). Flere politikere fra både Sosialistpartiet og høyrepartiet Les Républicains meldte overgang til Macrons bevegelse både i forkant og i etterkant av valget. Valget av Macron og det påfølgende valget til Nasjonalforsamlingen i juni 2017 ble regnet som et politisk jordskjelv i Frankrike. Det nye partiet hans, omdøpt til La République En Marche (LREM – Republikken fremad!), fikk absolutt flertall i Nasjonalforsamlingen og med det et stort politisk handlingsrom. Det markerte et tydelig brudd med det bipolare partisystemet som har vært rådende i Frankrike under den femte republikk.

Ved presidentvalget i 2022 stilte Macron nok en gang som partiets presidentkandidat. Han ble gjenvalgt med 58,5 prosent av stemmene mot samme motstander som i 2017, Marine Le Pen. Det påfølgende valget til Nasjonalforsamlingen i juni førte til at Macrons parti, som da hadde skiftet navn til Renaissance, og deres allierte tapte nærmere 100 seter. De mistet dermed det absolutte flertallet de hadde hatt i fem år, et tydelig tegn på svakhet både hos presidenten og hans partiorganisasjon.

Til tross for to seire ved presidentvalg og en dominerende plass i landets Nasjonalforsamling siden 2017, har partiet slitt med å befeste seg som en maktfaktor ved ulike lokalvalg. Under Macrons presidentperioder har det vært de gamle kjempene på venstre- og særlig høyresiden som har hatt den største oppslutningen, både ved kommune-, fylkes- og senatsvalg. Denne manglende evnen til å etablere seg som et viktig parti utenfor Nasjonalforsamlingen kan forklares med at Renaissance siden starten har vært en nærmest virtuell organisasjon strukturert rundt Macrons person, der medlemskap bare er et gratisklikk unna.

Renaissance har ingen partileder, men en generalsekretær. Siden 2022 har Emmanuel Macron vært ærespresident i partiet.

• Emmanuel Macron
• Frankrikes politiske system
• Frankrikes samtidshistorie

• Renaissance