de gule vestene

Protestene startet som et opprør mot en planlagt økning av drivstoffavgifter. Etter en massemobilisering på sosiale medier, utviklet det seg til en bevegelse som samlet flere hundre tusen i gatene og på rundkjøringer rundt om i landet lørdag etter lørdag i månedsvis. Opp mot 75 prosent av befolkningen støttet bevegelsen i begynnelsen. De gule vestene mobiliserte folk fra de fleste yrkesgrupper, særlig de med lav inntekt. De krevde økt minstelønn og kjøpekraft, mer politisk innflytelse og president Macrons avgang.

Oppslutningen rundt de gule vestene er et tegn på en kollektiv opplevelse i Frankrike av sosial urettferdighet og misnøye. De fleste demonstrantene var enten hjemmesittere eller stemte på Marine Le Pen fra ytre høyre eller Jean-Luc Mélenchon fra ytre venstre ved presidentvalget i 2017. Dette har ført til at det ofte omtales som en populistisk bevegelse. Opprøret kan også tolkes som et symptom på en stadig økende mistillit til politiske institusjoner og ledere.

Etter noen måneder tok flere avstand fra bevegelsen etter en rekke voldelige sammenstøt i demonstrasjoner og tilfeller av hærverk. Politiet tok i bruk kraftigere våpen enn det som vanligvis benyttes i lignende demonstrasjoner, noe som førte til at 2500 demonstranter og 1800 polititjenestemenn ble skadd. Blant demonstrantene ble mange alvorlig skadet; 353 fikk hodeskade, og 30 av disse mistet et øye. I tillegg mistet fem personer en hånd etter å ha kommet i kontakt med en av politiets sjokkgranater. Franske styresmakter fikk kritikk av FN og Europarådet for sin håndtering av demonstrasjonene. De ble anklaget for «eksessiv bruk av makt» og ble bedt om å respektere retten til å demonstrere i større grad.

Allerede etter noen få uker med demonstrasjoner og okkupasjoner av rundkjøringer landet rundt, oppnådde de gulene vestene konkrete, politiske resultater. I desember 2018 varslet regjeringen blant annet at den nasjonale minstelønnen (SMIC) skulle økes med 100 euro i måneden og at minstepensjonister skulle få skattelettelser, samtidig som den annonserte økningen i diesel- og bensinavgiftene ble utsatt, før de senere ble annullert. Som et svar på protestene prøvde president Macron å gå i dialog med folket gjennom le grand débat national – en stor nasjonal debatt der alle i prinsippet skulle få anledning til å si hva de mente om regjeringens politikk. Debatten ble i stor grad boikottet av de gule vestene, som så på det hele som en markedsføringsstrategi.

Til tross for den historiske dimensjonen ved opprøret til de gule vestene, førte ikke bevegelsen til store endringer i det partipolitiske landskapet i Frankrike, i alle fall ikke på kort sikt. Samtidig har protestbevegelsen satt varige spor i det franske samfunnet. Selv mange år etter at de holdt på «som verst», er den gule, selvlysende vesten stadig å se i franske demonstrasjoner, som et symbol på en del av Frankrike som sjelden kommer til orde.

• Frankrike
• Frankrikes politiske system
• Frankrikes samtidshistorie