Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Eide, kommune i Møre og Romsdal fylke, lengst sørvest på Nordmøre, nordvest på halvøya mellom Romsdalsfjorden og fjordsystemene på Nordmøre, skilt fra Averøya i nordøst ved Lauvøyfjorden/Kornstadfjorden.

Eide ble opprettet som kommune 1897 ved utskilling fra Kvernes; den hadde 1552 innbyggere ved opprettelsen. I 1964 ble Vevang-området ytterst på halvøya overført fra Kornstad; etter utvidelsen hadde Eide 2801 innbyggere.

Eide grenser i øst og sørøst til Gjemnes og i sørvest og vest til Fræna. Eides grense i nordøst går i Lauvøyfjorden/Kornstadfjorden.

Eide og Fræna har vedtatt å slå seg sammen til nye Hustadvika kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen er av grunnfjellsopprinnelse, men sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Den består for størstedelen av gneis; vest i kommunen er det flere forekomster av krystallinsk kalkstein (marmor), for eksempel langs Kornstadfjorden utenfor kommunesenteret og sørvest for Nåsvatnet.

I Vevang, ytterst mot havet, er strandflaten velutviklet, og for øvrig går det en brem av forholdsvis lavt land langs fjordene. Eide har mange høye og ganske bratte fjell, med et par topper på vel 1000 moh. langs grensen i sørøst. Høyest er Snøtinden (1027 moh.) på grensen til Gjemnes.

Kommunen har to naturreservater, et våtmarksområde ved Hustadvika (Sandblåstvågen–Gaustadvågen og Vassgårdsvatnet), samt to fuglefredningsområder (Einsetvågen–Nåsvatnet og Osen).

Bosetningen er tettest langs Lauvøyfjorden/Kornstadfjorden og i lavlandet som går inn fra fjorden sør for Nåsvatnet. Ved Kornstadfjorden ligger administrasjonssenteret og kommunens eneste tettsted, Eide, med 1364 innbyggere (2016), 39 prosent av kommunens befolkning. Til sammenligning hadde fylket som helhet en tettstedsandel på 71 prosent dette året.

Befolkningstallet i Eide var jevnt økende frem til omkring 1980. Siden lå det nokså stabilt rundt 20 år før det igjen fikk vekst, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot 0,4 prosent på Nordmøre og 0,8 prosent i hele fylket.

Primærnæringene omfatter fem prosent av Eides arbeidsplasser (2016). Jordbruksarealene ligger langs kysten og i de lave eidene mot sørvest og sør. Husdyrhold er dominerende driftsform (storfe og sau); bare to prosent av jordbruksarealet er åker og hage (2016). Fisket er av relativt beskjedent omfang; den samlede ilandførte fangsten av de hjemmehørende fartøyene i kommunen har en førstehåndsverdi på 2,8 millioner kroner (2015). For øvrig drives noe fiskeoppdrett.

Eides industri omfatter 20 prosent av kommunens arbeidsplasser, 36 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Viktigste industribransjer er bergverk basert på forekomstene av kalkstein og marmor og en videreforedling av disse i steinhuggerier som representerer et tradisjonelt håndverk i kommunen; de to bransjene bergverk og gummi-, plast- og mineralsk industri har til sammen 71 prosent av industriens arbeidsplasser i kommunen (2015). En vesentlig del av de karakteristiske husene i jugendstil i Ålesund er for eksempel bygd av marmor fra Eide. Kalksteinen/marmoren brytes nå mest for salg som jordforbedringsmiddel og til prosessindustrier, mens råsteinen for steinhuggeriene i Eide i stor grad tilføres fra Larviktrakten (larvikitt), Solør (gabbro) og Østfold (granitt). Eide har omtrent halvparten av markedet for all bearbeidet stein i Norge.

Av annen industri kan nevnes tekstil- og trevareindustri (blant annet trappeproduksjon) med henholdsvis 15 og seks prosent av industriens sysselsatte (2015).

Av de bosatte yrkesaktive i Eide har 48 prosent arbeid utenfor kommunen (2016). Av disse har 22 prosent arbeid i Molde, ti prosent i Fræna og i alt to prosent i de øvrige kommunen i Romsdal. I alt sju prosent av Eides yrkesaktive har arbeid i de andre kommunene på Nordmøre (2016).

Fv. 64 MoldeKristiansund gir korteste vei fra tettstedet Eide til begge disse byene. Mot Kristiansund utgjør Atlanterhavsveien en del av strekningen (Vevang–Kårvåg på Averøy). Fra Groravika på Fv. 64 i Vevang fører Fv. 663/Fv. 235 sørover langs Hustadvika, og fra Eide tettsted fører Fv. 279  langs Kvernesfjorden østover til E 39 i Gjemnes.

Eide har godt utbygde bussforbindelser til både Molde og Kristiansund.

Eide tettsted har psykiatrisk bo- og behandlingssenter (fylket).

Eide hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med AureAverøyGjemnesHalsaKristiansundRindalSmøla, SunndalSurnadal og Tingvoll.

Eide kommune tilsvarer soknet Eide i Ytre Nordmøre prosti i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eide til Nordmøre fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Eide kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Strand, Øyen, Nås, Wågsbø-Skjelvikområdet, Dyrhaug-Krakeli, Indre Eide, Ytre Eide, Silset-Silnesområdet, Visnes-Jørgenvågområdet, Lyngstad-Ørjavik-Rismandal, Gautvik-Mekvik-Brandshaug, Bolli, Gaustad-Årsbog og Vevang med øyene utom Straumen.

Vevang Bygdemuseum har en samling av gjenstander fra den lokale fiskekultur. Gravfelt fra folkevandringstiden på Visnestangen. I Einhaugen ligger et 300 år gammelt kvernhus som var i bruk frem til andre verdenskrig. I Hustadvika ligger Kvitholmen fyr.

På Straumsholmen, den sørligste av øyene på Atlanterhavsveien, ligger Strømsholmen Sjøsportsenter. Eide kirke er en langkirke i tre, bygd 1871.

Kommunevåpenet (godkjent 1982) har tre svømmende svaner i sølv mot en blå bakgrunn, og viser til de mange våtmarksområdene med sangsvaner i kommunen.

Navnet. Eide er opprinnelig et gårdsnavn, dativ entall av eid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.