James Madison var en amerikansk politiker for det demokratisk-republikanske partiet og USAs 4. president i 1809–1817.

I 1780–1783 var han medlem av Kontinentalkongressen og i 1787 av den grunnlovgivende forsamling i Philadelphia, hvor han fikk stor innflytelse på unionsforfatningen. I 1789–1796 var Madison medlem av representantenes hus og ledet der opposisjonen mot Alexander Hamiltons sentraliseringspolitikk. Likesom sin meningsfelle Thomas Jefferson i det demokratiske-republikanske partiet, la Madison vekt på enkeltstatenes rett i forhold til unionen.

I 1801–1809 var han utenriksminister før han ble valgt til president. Madison fortsatte Jeffersons linje i utenrikspolitikken og prøvde å holde landet utenfor napoleonskrigene. Da Storbritannia ikke ville gjøre innrømmelser overfor amerikansk handel, bad Madison i juni 1812 kongressen om å erklære krig, som ikke løste noen avgjørende problemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.