James Madison var en amerikansk politiker for det demokratisk-republikanske partiet og USAs 4. president i 1809–1817.

I 1780–1783 var han medlem av Kontinentalkongressen og i 1787 av den grunnlovgivende forsamling i Philadelphia, hvor han fikk stor innflytelse på unionsforfatningen. I 1789–1796 var Madison medlem av representantenes hus og ledet der opposisjonen mot Alexander Hamiltons sentraliseringspolitikk. Likesom sin meningsfelle Thomas Jefferson i det demokratiske-republikanske partiet, la Madison vekt på enkeltstatenes rett i forhold til unionen.

I 1801–1809 var han utenriksminister før han ble valgt til president. Madison fortsatte Jeffersons linje i utenrikspolitikken og prøvde å holde landet utenfor napoleonskrigene. Da Storbritannia ikke ville gjøre innrømmelser overfor amerikansk handel, bad Madison i juni 1812 kongressen om å erklære krig, som ikke løste noen avgjørende problemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.