Den store nordiske krig

I november 1700 ble russerne slått i slaget ved Narva.

Av .
I slaget ved Poltava i 1709 ble Karl 12 slått av Peter den store. Den russiske tsaren i midten på en brun hest. Maleri fra 1726.
Av .

Den store nordiske krig er krigen som fra 1700 til 1721 ble utkjempet mellom Danmark-Norge, SachsenPolen, Russland, Preussen og Hannover på den ene siden og Sverige under Karl 12 på den andre.

Krigen ble framkalt av et angrepsforbund som var rettet mot Sverige, mellom tsar Peter 1, kong August 2 og kong Frederik 4. Svenske Karl 12 slo straks Danmark, som sluttet fred sommeren 1700, men den danske krigsmakten forble intakt. I november 1700 ble Russland slått ved Narva i dagens Estland, og etter en vinterpause startet felttoget mot de baltiske landene.

Etter et glimrende felttog tvang Karl 12 den polske kongen til kapitulasjon og abdikasjon i 1706. I mellomtiden hadde russerne gjenerobret områdene i øst, og Peter den store grunnla St. Petersburg i 1703. Svenskene rykket nå på nytt inn i Russland, men i 1709 led Karl 12 et knusende nederlag ved Poltava i dagens Ukraina, og han flyktet til Tyrkia.

I 1710 slo svenskene tilbake et dansk angrep på Skåne, men måtte, etter et felttog i Nord-Tyskland, kapitulere i Tønning i 1713. Karl 12 vendte hjem i 1715. Til erstatning for de tapte østersjøprovinsene prøvde han i to felttog (1716–1717 og 1718) å erobre Norge, men mislyktes og falt ved Fredriksten. Deretter kollapset den svenske krigsmakten, som ble presset av russerne i øst og danskene i vest.

Freden i Nystad

Ved freden i Nystad i 1721 mistet Sverige østersjøprovinsene og Vyborg län til Russland, Sør-Pommern til Preussen, Bremen og Verden til Hannover og tollfriheten i Øresund til Danmark. Sverige mistet på denne måten sin stormaktstilling og Russland ble den ledende makten i Nord- og Øst-Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg