Christian Hartmann

Hartmann vokste opp på Hartmanns pensjonatskole i Asker, som faren hadde grunnlagt i 1899. Han var allerede i barneårene en utpreget drømmer og romantiker, og han begynte tidlig å lete seg frem på pianoet mens han drømte om en stor fremtid innen musikken. Hans far, skolebestyreren, så imidlertid for seg en helt annen karriere for sønnen. Bankvesenet ville være langt mer attraktivt, og det oppstod heftige kontroverser mellom far og sønn. Da Christian Hartmann i 18-årsalderen ville lære seg klaverspill hos Erling Westher, nektet faren først å betale for undervisningen. Ved morens inngripen fikk imidlertid sønnen sin vilje, på den betingelse at han gjennomførte en merkantil utdanning, og han tok eksamen ved Oslo handelsgymnasium i 1931.

Samtidig med undervisningen hos Westher studerte Hartmann teori hos Fartein Valen 1928–1929. Noen modernistisk innflytelse fra Valen er imidlertid ikke merkbar. Fra 1930 skrev han slagere, blant annet Monte Carlo og En sommerkveld på fjorden for Victor Bernaus revy samme år, begge med tekst av Otto Carlmar. I 1933–1935 studerte han klaver med Inge Rolf Ringnes og teori med Reidar Brehmer.

Hartmann samarbeidet opp gjennom årene med en rekke tekstforfattere, blant andre visedikterne Alf Prøysen, Marie Takvam, Ragnhild Knagenhjelm, Finn Bø, Gunnar Kaspersen og Vidar Sandbeck. Han har dessuten tonesatt dikt av Knut Hamsun, Nordahl Grieg, Herman Wildenvey, Einar Skjæraasen og Inger Hagerup.

I etterkrigstiden ble Hartmann særlig kjent for sine barneviser. Spesielt samarbeidet med Thorbjørn Egner bar frukter og resulterte blant annet i melodiene til flere opplesningsserier i NRKs Barnetimen for de minste:

• Ole Brumm (1952)
• Doktor Dyregod (1954)
• Karius og Baktus (1954)
• Dyrene i Hakkebakkeskogen (1953), der Egner og Hartmann delte på å lage melodier.

Som filmkomponist debuterte han i 1946 med musikken til Finn Bø og Titus Vibe-Müllers To liv, hans siste filmmusikk var til Per Høsts Same Jakki (1957)

For Kringkastingsorkestret har Hartmann skrevet flere verk, spesielt innenfor sjangeren light music. Noe av dette ble spilt inn på 1960- og 70-tallet i LP-serien Light Music from Norway.

Hartmann ble medlem av TONO i 1930 og var styremedlem der fra 1968 til 1981 og medlem av TONOs vurderingsutvalg i 1972–1977. Fra 1937 var han medlem av den nystiftede Norsk Slagerkomponistforening (fra 1949 TONOs Populærkomponister) og styremedlem i 1958–1959. Etter et nytt navneskifte (til Foreningen Norske Underholdningskomponister) i 1964 var han nestformann frem til 1983 og deretter styremedlem i den restrukturerte organisasjonen Norske Populærautorer (NOPA) til sin død.

• vise
• barnemusikk
• Musikk i Norge

• K. Hauger: TONOs populærkomponister 1937–62, 1962
• H. M. Græsvold og J. P. Jacobsen: biografi i CML, bd. 3, 1979